Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
→Paragrafen blir innført: korrektur
Ingen redigeringsforklaring |
(→Paragrafen blir innført: korrektur) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det gjør imidlertid flere andre bevarte grunnlovsutkast, der jødene skal utestenges. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve paragrafutkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 90, kommentar til § 4h.</ref> | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det gjør imidlertid flere andre bevarte grunnlovsutkast, der jødene skal utestenges. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga). Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve paragrafutkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 90, kommentar til § 4h.</ref> | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenteres å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | ||