Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Mellomlagring
(korr.) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Paragrafen blir innført == | == Paragrafen blir innført == | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det gjorde imidlertid flere andre bevarte grunnlovsutkast, med paragrafer som ville utestenge jødene. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som selv ikke var medlem av riksforsamlingen). Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve paragrafutkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 90, kommentar til § 4h.</ref> | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenteres å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenteres å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | ||
På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn. Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | ||
== Argumentasjonen == | == Argumentasjonen == | ||
Christis begrunnelse for innsnevringen av religionsfriheten gjaldt hensynet til statens sikkerhet. Jødene er ikke spesifikt nevnt i begrunnelsen. Christie advarer mot mulighetene for at andre religioner skal føre til utbredelsen av laster og «Opsætsighed mod Landets Øvrighed», og i verste fall kan fri religionsutøvelse føre til «Menneske-Offringer, Afgudsdyrkelse, Bigamie, og deslige». | |||
Hensynet til statens sikkerhet og enhet var også gjennomgående i de mer direkte antisemittiske innleggene for jødeforbudet. Soprenskriver Weidemann uttrykte det slik: | |||
<blockquote>«Den jødiske Nations Historie godtgjør, at dette Folk stedse har vært oprørsk og bedragersk, og deres Reklligionslære, Haabet om igjen at opstaae som egen Nation, har, saa ofte de have erhvervet nogen besynderlig Formue, forledet dem til Intriguer og til at danne Stat i Stat. Landets Sikkerhed fordrer altsaa ihenseende til dem en absolut Undtagelse.»<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 148.</ref></blockquote> | |||
I ettertid skrev Nicolai Wergeland om kontroverset på Eidsvold: | |||
<blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote> | |||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||