Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I ettertid skrev Nicolai Wergeland om kontroverset på Eidsvold: | I ettertid skrev Nicolai Wergeland om kontroverset på Eidsvold: | ||
<blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote> | <blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote> | ||
Motargumentene gjaldt advarsler mot å innføre intoleransen som prinsipp i den nye, frie statsdannelsen, og var ellers begrunnet ut fra humanitære betraktninger. Prost Hount fant forslaget om forbud mot jøders adgang «afskyelig» og i strid med den humaniteten som ellers skulle ligge til grunn for grunnloven, og som han sa: «Jøder er dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør jo dog tillades at boe etsteds paa Guds grønne Jord.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:47.</ref> | |||
Statens potensielle praktiske nytte av jødiske ressurser og kvalifikasjoner var også framme i debatten. Hount mente for eksempel at i det minste måtte det åpnes for adgang for lærde jøder, kunstnere, fabrikanter og eiendomsmenn.<ref>Mendelsohn, O. 1987:442-43.</ref> | |||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||