Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tillegg, Kildereferanse kommer.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det gjorde imidlertid flere andre bevarte grunnlovsutkast, med paragrafer som ville utestenge jødene. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som selv ikke var medlem av riksforsamlingen). Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve paragrafutkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 90, kommentar til § 4h.</ref> | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Det gjorde imidlertid flere andre bevarte grunnlovsutkast, med paragrafer som ville utestenge jødene. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som selv ikke var medlem av riksforsamlingen). Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve paragrafutkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 90, kommentar til § 4h.</ref> | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenteres å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. I en nylig utkommet bok om Jødeparagrafen (2014) framhever idehistorikeren [[Håkon Harket]] Wergeland, Sverdrup og dessuten «grunnlovens far» [[Christian Magnus Falsen]] som de viktigste av den delen av den intellektuelle eliten på Eidsvoll som gikk inn for jødeforbudet, enda om Falsen ikke hadde skrevet paragrafen inn i sitt grunnlovsutkast. | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i å nekte jøder adgamg til riket. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenteres å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
I en nylig utkommet bok om Jødeparagrafen (2014) framhever idehistorikeren [[Håkon Harket]] Wergeland, Sverdrup og dessuten «grunnlovens far» [[Christian Magnus Falsen]] som de viktigste av den delen av den intellektuelle eliten på Eidsvoll som gikk inn for jødeforbudet, enda om Falsen ikke hadde skrevet paragrafen inn i sitt grunnlovsutkast.<ref>Harket, H. 2014. Jf. intervju med Harket i ''Morgenbladet'' 2.-8. mai 2014 og reportasje i ''Aftenposten'' 4. mai 2014.</ref> | |||
Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og dermed avgjort saken. Hvor vidt dette opptrinnet faktisk har funnet sted som beskrevet, er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | ||
| Linje 65: | Linje 67: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Jødeparagrafen «Jødeparagrafen»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Jødeparagrafen «Jødeparagrafen»] på no.wikipedia.org | ||
* Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyers forlag 1989. | * Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyers forlag 1989. | ||
* Harket, Håkon: ''Paragrafen. Eidsvoll, 1814,'' Dreyers forlag 2014. | |||
* Johnsen, Arne Odd: Kristiansunds historie. Bind III. Kristiansund kommune 1958 | * Johnsen, Arne Odd: Kristiansunds historie. Bind III. Kristiansund kommune 1958 | ||
* Mendelsohn, Oskar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I''. Universitetsforlaget 1987. | * Mendelsohn, Oskar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I''. Universitetsforlaget 1987. | ||