Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Oppheving: Delseier i november 1844.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Oppheving: Delseier i november 1844.) |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Argumentasjonen mot paragrafen gikk primært på det økonomi, og på Norges anseelse i andre land. Et flertall på Stortinget stemte for å fjerne det, men med 51 mot 43 stemmer var ikke flertallet stort nok til å endre Grunnloven. | Argumentasjonen mot paragrafen gikk primært på det økonomi, og på Norges anseelse i andre land. Et flertall på Stortinget stemte for å fjerne det, men med 51 mot 43 stemmer var ikke flertallet stort nok til å endre Grunnloven. | ||
[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg|thumb|300px|right|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']] | |||
En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for portugiserjøder av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. | |||
Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser». | ||