Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Oppheving) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget | <onlyinclude>{{thumb|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814|[[Stortinget]]}} | ||
'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød: | '''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom|jøders]], [[jesuittordenen|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød: | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
==Oppheving== | ==Oppheving== | ||
{{thumb høyre|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG|[[Henrik Wergeland]] var sentral i å få fjernet forbudet mot jøders adgang til riket, noe innskriften på hans grav vitner om.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]}} | |||
Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | Da jødeparagrafen ble tatt opp på nytt i 1840, med [[Henrik Wergeland]] som fremste talsmann for å fjerne den, måtte flere av dem som hadde vært med på Eidsvoll på nytt ta standpunkt til spørsmålet. Flere hadde skiftet mening i mellomtiden. Det gjaldt for eksempel [[Gustav Peter Blom]], som hadde stemt for forbudet på Eidsvoll, men som nå gikk inn for å oppheve det. Også Nicolai Wergeland skal ha forandret mening. Men iallfall to av dem som hadde stemt for jødeforbudet i 1814, holdt fast ved sitt standpunkt i 1840-åra, Teis Lundegaard og stattholder [[Severin Løvenskiold]]. «Især sistnevnet viste ved flere anledninger i hvor høy grad han var imot å gi jødene adgang til landet,» skriver [[Oskar Mendelsohn]] om dette. | ||