Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Mellomlagring
(Mellomlagring) |
(Mellomlagring) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Paragrafen blir innført == | == Paragrafen blir innført == | ||
Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> | Det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet, som fikk størst direkte innflytelse på den ferdige grunnloven, inneholdt ingen bestemmelser om jøder.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 1-56.</ref> Andre bevarte grunnlovsutkast inneholder imidlertid bestemmelser om å nekte jøder adgang. Det gjaldt forslagene fra henholdsvis [[Nicolai Wergeland]],<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 259-279, §8.</ref> [[Lauritz Weidemann]]<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 123-156, bilag til hovedprotokollen nr. 14 og 15, §61.</ref> og [[Peter Elieson]] (som sjøl ikke var medlem av riksforsamlinga).<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 3die del side 77-93, kommentar til § 4h.</ref> Hos sistnevnte er riktignok ikke jødene nevnt i selve utkastet, men derimot i begrunnelsen for den paragrafen som gjelder religionen. | ||
I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder | I [[Konstitusjonskomitéens]] 11 grunnsetninger, lagt fram til debatt i forsamlingen den 16. april, var jødeforbudet kommet med i den 8. setning som ellers hjemlet utstrakt religionsfrihet: «Den evangelisk-lutherske Religion bør forblive Statens og Regentens Religion. Alle Religions-Secter tilstedes frie Religions-Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» I konstitusjonskomiteen satt markante både motstandere og tilhengere av forbudet mot jøder. Prost [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]] var den som sterkest understreket det intolerante og inhumane i jødeforbudet. Blant mer eller mindre klare motstandere av forbudet kan i tillegg iallfall følgende dokumenteres: [[Hermann Wedel Jarlsberg|Wedel Jarlsberg]], [[Jonas Rein]] og prost [[Peter Ulrik Magnus Hount|Hount]]. Følgende komitemedlemmer kan dokumenters å ha talt for å utelukke jødene: [[Nicolai Wergeland]], [[Georg Sverdrup]], [[Peter Motzfeldt]] og [[Hans Jacob Grøgaard]]. | ||
Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet | Debatten om jødeparagrafen den 16. april skal ha blitt brått avsluttet med vedtak om forbud ved at [[Teis Lundegaard]] reiste seg og ropte ut: «Staaer op Alle, som ingen Jøder ville have i Landet!», og i den perplekse forsamlingen hadde flertallet spontant reist seg og avgjort saken. Episoden er imidlertid blitt trukket i tvil, blant annet av [[Jacob Aall]] i hans erindringer. | ||
På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis ved å få gjennomslag for en innsnevring av religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn. Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning Alle Christelige Religions-Sectyer tilstedes frie Religions Øvelse falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen ble som sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis ved å få gjennomslag for en innsnevring av religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn. Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning Alle Christelige Religions-Sectyer tilstedes frie Religions Øvelse falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen ble som sitert i begynnelsen av denne artikkelen. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
* Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyers forlag 1989. | * Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyers forlag 1989. | ||
* Mendelsohn, Oskar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I''. Universitetsforlaget 1987. | * Mendelsohn, Oskar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I''. Universitetsforlaget 1987. | ||
* ''Riksforsmlingens forhandlinger | * ''Riksforsmlingens forhandlinger, del 1-3'' Kristiania 1914. | ||
[[Kategori:Lover]] | [[Kategori:Lover]] | ||