Jødeparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
<blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote> | <blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote> | ||
«Jødens» fedrelandsløshet og mangel på patriotisme var argumenter som slo an i denne nasjonalromantikkens og nasjonalismens blomstringstid, i kjølvannet av de amerikanske og franske revolusjoner og de etterfølgende napoleonskrigene. Og | «Jødens» fedrelandsløshet og mangel på patriotisme var argumenter som slo an i denne nasjonalromantikkens og nasjonalismens blomstringstid, i kjølvannet av de amerikanske og franske revolusjoner og de etterfølgende napoleonskrigene. Og «[[kosmopolitt]]» - negativt ladet - skulle komme til å bli en av antisemittismens viktigste merkelapper på dens hatobjekt også i seinere tider. | ||
Motargumentene mot jødeparagrafen på Eidsvoll gjaldt advarsler mot å innføre intoleransen som prinsipp i den nye, frie statsdannelsen, og var ellers begrunnet ut fra humanitære betraktninger. Prost Hount fant forslaget om forbud mot jøders adgang «afskyelig» og i strid med den humaniteten som ellers skulle ligge til grunn for den nye staten, og som han sa: «Jøder er dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør jo dog tillades at boe etsteds paa Guds grønne Jord.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:47.</ref> | Motargumentene mot jødeparagrafen på Eidsvoll gjaldt advarsler mot å innføre intoleransen som prinsipp i den nye, frie statsdannelsen, og var ellers begrunnet ut fra humanitære betraktninger. Prost Hount fant forslaget om forbud mot jøders adgang «afskyelig» og i strid med den humaniteten som ellers skulle ligge til grunn for den nye staten, og som han sa: «Jøder er dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør jo dog tillades at boe etsteds paa Guds grønne Jord.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:47.</ref> | ||