Jørgen Julius Schydtz: Forskjell mellom sideversjoner
(→Liv og virke: lenke) |
(def.sort) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
* {{Lillevold 1968}}. | * {{Lillevold 1968}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Schydtz, Jørgen Julius}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 07:31
Jørgen Julius Schydtz (født 1828, dødsår ukjent) var prest.
Liv og virke
Schydtz ble født i Christiania, og vokste opp hos onkelen stiftamtmann Schydtz i Bergen. Han ble cand. theol. i 1853, og var lærer ved Tanks skole i Bergen fram til 1863, da han begynte å ta prestekall.
Først var han sokneprest i Årdal, siden i Ly på Jæren, og i 1878 ble han sokneprest i Aurskog. Dette kallet beholdt han fram til 1906, da han søkte avskjed.
Schydtz skal ha vært svært musikalsk og messet vakkert i Aurskog, og dessuten var han svært glad i trær, det het at «Ingen måtte i Prestegardens omgivelser hugge en gren av et tre i de dager».[1] I 1898 var det mange som var bekymret for åtte popler på Blaker kirkegård. De var blitt plantet av rittmester Kreutz, som hadde vært inspeksjonsoffiser på Blaker skanse i 1841-1848, og drøyt femti år senere var de blitt så store at mange fryktet de «skulle gå over ende og anrette ulykke».[2] Sokneprest Schydtz motsatte seg dette, og han fikk vilja si fram til 1905, da ingen lenger torde å la poplene stå.
Familie
Schydtz ble gift med Jacoba Johanna, født Kooter i Bergen i 1843. De fikk iallfall fire barn:
- Marie Fredrikke Schydtz, født 1864 i Årdal. Hun ble gift med juristen og friluftsmannen Sophus Aars.
- Margit Fredrikke Schydtz, født 1866 i Årdal.
- Johan Kristian Schydtz, født 1870 i Årdal.
- Aagot Schydtz, født 1873 i Årdal.
Eksterne lenker
Fotnoter
Litteratur
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.