Jørgen Julius Schydtz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørgen Julius Schydtz, illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold (1931).

Jørgen Julius Schydtz (født 1828, dødsår ukjent) var prest, og virket blant annet som sokneprest i Aurskog.

Liv og virke

Schydtz ble født i Christiania, og vokste opp hos onkelen stiftamtmann Schydtz i Bergen. Han ble cand. theol. i 1853, og var lærer ved Tanks skole i Bergen fram til 1863, da han begynte å ta prestekall.

Først var han sokneprest i Årdal, siden i LyJæren, og i 1878 ble han sokneprest i Aurskog. Dette kallet beholdt han fram til 1906, da han søkte avskjed.

Schydtz skal ha vært svært musikalsk og messet vakkert i Aurskog, og dessuten var han svært glad i trær, det het at «Ingen måtte i Prestegardens omgivelser hugge en gren av et tre i de dager».[1] I 1898 var det mange som var bekymret for åtte popler på Blaker kirkegård. De var blitt plantet av rittmester Kreutz, som hadde vært inspeksjonsoffiser på Blaker skanse i 1841-1848, og drøyt femti år senere var de blitt så store at mange fryktet de «skulle gå over ende og anrette ulykke».[2] Sokneprest Schydtz motsatte seg dette, og han fikk vilja si fram til 1905, da ingen lenger torde å la poplene stå.

Familie

Schydtz ble gift med Jacoba Johanna, født Kooter i Bergen i 1843. De fikk iallfall fire barn:

  1. Marie Fredrikke Schydtz, født 1864 i Årdal. Hun ble gift med juristen og friluftsmannen Sophus Aars.
  2. Margit Fredrikke Schydtz, født 1866 i Årdal.
  3. Johan Kristian Schydtz, født 1870 i Årdal.
  4. Aagot Schydtz, født 1873 i Årdal.

Eksterne lenker

Fotnoter

  1. Sitert i Lillevold 1968, side 413.
  2. Lillevold 1968, side 414.

Litteratur


Forgjenger:
 Lorentz Wittrup Schønheyder 
Sokneprest i Aurskog
Etterfølger:
 Karinus Theodor Holm