Jørgen Olaus Walnum: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Føyet til opplysninger) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg|thumb|Johanne "Hanna" Severine Brodtkorp (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var J. O. Walnums søster, og gift med fogden i Salten. {{byline|ukjent}}]] | [[Bilde:Hanna Walnum (1807-1901).jpg|thumb|Johanne "Hanna" Severine Brodtkorp (1807-1901) fra Nord-Herøy. Hun var J. O. Walnums søster, og gift med fogden i Salten. {{byline|ukjent}}]] | ||
'''[[Jørgen Olaus Walnum ]]''' (1799-1888), født på [[Nord-Herøy]] gård den 21. september 1799, var det eldste av [[Jonas Greger Walnum]] og Else Marie Meier Herslebs femten barn. Familien var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne ("Hanna") ble gift med [[Hans Holst (1794-1878)|Hans Holst]], [[fogd]] i [[Salten]]. | |||
<!-- Walnum var gift to ganger. Første ekteskap, med Christiane Holst, .... I andre ekteskap, med Pouline Marie Jensen, fikk han barna.... | J. O. Walnum utdannet seg til prest i [[Christiania]], og ble residerende [[kapellan]] til [[Herøy kommune|Herøy]] i 1827, med tilholdssted på prestegården på [[Sør-Herøy]]. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Han overtok godset [[Nord-Herøy]] etter farens død i 1838, men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første [[sogneprest|sognepresten]] i Herøy [[prestegjeld]], da dette ble skilt ut fra [[Alstahaug prestegjeld|Alstahaug]] i 1862. Walnum overlot embetet til [[Otto C. Gladtvet]] i 1867, og flyttet til [[Bergen]] der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved Nykirken. Walnum døde den 21. juni 1888. <!-- ref Lommerud--> | ||
<!-- Walnum var gift to ganger, og fikk til sammen 12 barn. Første ekteskap, med Christiane Holst, .... I andre ekteskap, med Pouline Marie Jensen, fikk han barna....Datteren Kristiane Lommerud skrev en svært interessant beretning om oppveksten på prestegården. Walnum var en energisk ordensmann. Han var interessert i gårdsdrift, og bygde prestegården opp til en standsmessig embetsgård.--> | |||
<!--Kilder: Lommerud, Kristiane 1927: | Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han gjerne blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet av lokalhistorikeren [[Paul Solheim]]. <!--ref solheim-->Det er likevel usikkert om han var noen direkte "elsket mann" blant almuen i sin samtid. Sogneprestens [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] inneholder flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen.<!--eksempler fra kallsbok--> Respektert og avholdt var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sitt embete. Det fortelles mange historier om at Walnum skal ha hatt en "svartebok", og var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter.<!--ref. Strompdal--> | ||
<!--Kilder: Lommerud, Kristiane 1927: ''Minner fra Herø Prestegård i Nordland''. Villa Alwa. Solheim. Strompdal: ''Presten Valnum'' i "Gamalt frå Helgeland", bind 3. Kallsbok--> | |||
[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 20:48
.jpg)
Jørgen Olaus Walnum (1799-1888), født på Nord-Herøy gård den 21. september 1799, var det eldste av Jonas Greger Walnum og Else Marie Meier Herslebs femten barn. Familien var velstående og med mange kontakter. Søsteren Johanne ("Hanna") ble gift med Hans Holst, fogd i Salten.
J. O. Walnum utdannet seg til prest i Christiania, og ble residerende kapellan til Herøy i 1827, med tilholdssted på prestegården på Sør-Herøy. Det fortelles at han tok til takke med det relativt fattige prestekallet i Herøy fordi han ønsket å bo og virke i heimbygda - samt at han med sin bakgrunn ikke manglet midler uansett. Han overtok godset Nord-Herøy etter farens død i 1838, men fortsatte likevel som kapellan. 62 år gammel ble Walnum den første sognepresten i Herøy prestegjeld, da dette ble skilt ut fra Alstahaug i 1862. Walnum overlot embetet til Otto C. Gladtvet i 1867, og flyttet til Bergen der han hadde en yngre bror, Svend Borchmann Hersleb Walnum, som var prest ved Nykirken. Walnum døde den 21. juni 1888.
Med 40 år i embetet festet Walnum seg godt i lokalbefolkningens minne. I ettertid er han gjerne blitt presentert i et svært positivt lys, blant annet av lokalhistorikeren Paul Solheim. Det er likevel usikkert om han var noen direkte "elsket mann" blant almuen i sin samtid. Sogneprestens kallsbok inneholder flere eksempler på et til tider noe anstrengt forhold til almuen. Respektert og avholdt var han dog utvilsomt, og ikke bare i kraft av sitt embete. Det fortelles mange historier om at Walnum skal ha hatt en "svartebok", og var kapabel til å nøytralisere spøkelser og onde makter.