Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 334
redigeringer
m
lett redigering
mIngen redigeringsforklaring |
m (lett redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Min kamp.png|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|[[Justismuseet]]}} | {{thumb|Min kamp.png|Forlaget ga i 1941 ut [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest ''Min kamp'' i norsk utgave.|[[Justismuseet]]}} | ||
'''[[J.M. Stenersens forlag]]''' | '''[[J.M. Stenersens forlag]]''' ble etablert av [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)|Johan Martin Stenersen]] (1866–1948) i 1892. | ||
Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s samlebok. | Forlaget satset opprinnelig hovedsakelig på boktrykking og bokbinding. Av de første større utgivelsene var ''Norges Matrikkel'' for staten, med opptegnelse over alle landets grunneiendommer, og forlaget hadde gode inntekter på denne. Forlaget hadde også monopol på utgivelse av [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]]s samlebok. Det ga også ut bøkene av [[Theodor Kittelsen]]. | ||
I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bostyret og hun ble stående som formell eier. | I 1899 ga forlaget blant annet ut en praktutgave av ''[[Snorres kongesagaer]]'' i 1899, med illustrasjoner av flere kjente kunstnere, som [[Halfdan Egedius]], [[Christian Krohg]], [[Gerhard Munthe]], [[Eilif Peterssen]], [[Wilhelm Lauritz Wetlesen (1871–1925)|Wilhelm Lauritz Wetlesen]] og [[Erik Werenskiold]]. Denne har kommet i flere opptrykk, i 1987 også i engelsk oversettelse. Dette var imidlertid et så stort løft, at forlaget gikk konkurs på førsteutgaven, og salget viste seg vanskelig da det var brukt [[Gotisk skrift|gotiske bostaver]]. Forlaget ble kjøpt tilbake på særeie av Johan Martin Stenersens ektefelle Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930) av bostyret og hun ble stående som formell eier. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''. | Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''. | ||
Forlaget endret under krigen navn til Gunnar Stenersens Forlag og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]]. | Forlaget endret under krigen navn til ''Gunnar Stenersens Forlag'' og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]]. | ||
Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]]. | Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av [[NS-forlagene]] sammen med [[Blix Forlag]], [[Atlantic forlag]], [[Viking forlag]], [[Kamban forlag]] og [[Centralforlaget]]. | ||