Skribenter
95 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS. | Forlaget hadde et langvarig samarbeid med Staten og trykket en rekke trykksaker, blanketter og lover. I tillegg etablerte Stenersen firmaet Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i 1903, som han drev parallelt med eget forslag, og som besørget innbinding og salg av bøker til folkebibliotekene etter århundreskiftet. Da hadde han allerede fra 1895 hatt ansvaret for ekspedisjonen av bøker til landets barneboksamlinger. Arbeidet med materiell og blanketter ble i 1921 organisert i et eget forlag, Sem og Stenersen AS. | ||
Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer | Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av sønnen Gunnar, som hadde blitt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Under [[andre verdenskrig]] underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av [[tysk]]e bøker, blant annet [[Adolf Hitler]]s ideologiske manifest og hovedverk, ''Min kamp''. | ||
Forlaget endret under krigen navn til Gunnar Stenersens Forlag og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]]. | Forlaget endret under krigen navn til Gunnar Stenersens Forlag og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte [[Centralforlaget]]. Gunnar Stenersen var også medlem av [[Kulturtinget]]. |