322 339
redigeringer
Ja, vi elsker dette landet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor og bygger på den tidligere Nordraakssangen «Har Du hørt, hvad Svensen siger?». | ||
Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]]. | |||
I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt. | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
==Teksten== | ==Teksten== | ||
{{thumb|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg| | {{thumb|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg|«Ja vi elsker dette landet» oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke». | Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke». | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
3. | 3. | ||
Bønder sine økser brynte | Bønder sine økser brynte | ||
hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Kringen]].</ref> | hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Høgkringom|Kringen]].</ref> | ||
[[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskiold]] langs kysten lynte, | [[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskiold]] langs kysten lynte, | ||
så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref> | så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref> | ||