Jack Fjeldstad: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad (død 1936) og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).
Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Jack Fjeldstad kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo, etter å ha bodd fire år i ulike fosterhjem. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget Frihet, og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.
Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.
   
   
Fjeldstad hadde en mindre rolle i Jeppe på Bjerget i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på Bygdøy 1937 og året etter en liten rolle i Dragbløs’ oppsetning av Den politiske kannestøper, men sin egentlige debut fikk Fjeldstad Fjeldstad på Søilen Teater i 1939, i Ansikt til ansikt, [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens Villanden og Doolittle i Shaws Pygmalion.
Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.


Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved Folketeatret, hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs Tante Ulrikke.
Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.


Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] 1949–50 og 1962–86. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.
Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, 1949–50 og 1962-1986. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.


Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker''  av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.
Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker''  av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.
Linje 36: Linje 36:
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Skuespillere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lilleaker]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny