Jacob Benzon: Forskjell mellom sideversjoner
m (Opprydning) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge. | Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge. | ||
Da han ble utnevnt til visestattholder hadde | Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt. | ||
Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]]. | Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]]. | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 09:39
Jacob Benzon (født 31. oktober 1688 i København, død 25. november 1775 i Århus) var en dansk adelsmann, embetsmann og stattholder i Norge.
Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.
Etter å ha vært ved Ridderakademiet og hatt en posisjon som hoffjunker fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i København i årene 1715–1726. Han ble så i 1726 amtmann i Trondhjems amt og stiftamtmann samme sted, og deretter fra 1735 til 1737 amtmann og stiftamtmann i Akershus. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra 1740. I 1747 kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i 1750 ble visestattholder i Norge.
Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden Christian Rantzau ble avsatt i 1739. Den 26. januar 1770 valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.
Han fikk rang av etatsråd i 1730, geheimeråd i 1744 og geheimekonferensråd i 1750. I 1731 ble han ridder av Dannebrogen, og i 1763 ridder av Elefantordenen.
Litteratur
- «Jacob Benzon» i Dansk Biografisk Lexikon
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 129.