Jacob Brager: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker til 1865-tellinga og kjeldearkiv-artikkel) |
(utbygging av artikkelen + flere kategorier) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]]. Han hadde seinere egen sakførerpraksis. | '''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]], hos sorenskriver Thaulow på [[Velo]] i [[Jevnaker]]. Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen [[Ludvik Olsen Breilid]] var særlig arbeidet for banken lukrativt. Jacob Brager var svigerfar til maleren [[Eivind Nielsen]]. | ||
Brager var gift med Anna Askheim ( | Brager var sønn av klokker [[Andreas Brager]], [[Harkenes]] i [[Fluberg]]. Han ble gift med søskenbarnet Anna Askheim (1832-?) fra [[Nordlia]] i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. I deres tid på garden ble det alltid brukt [[Husbondskar|husbondskar]] til å lede det praktiske arbeidet. | ||
Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed». | Ekteparet Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av [[Johannes Karsrud|Johannes Karsrud (Karsrudkongen)]]. De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en [[Kristiania]]-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet. | ||
Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
{{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}} | {{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}} | ||
[[Kategori:Personer fra Nordlia]] | [[Kategori:Personer fra Nordlia]] | ||
[[Kategori:Personer fra Søndre Land kommune]] | |||
[[Kategori:Ordførere i Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Ordførere i Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Advokater]] | [[Kategori:Advokater]] | ||
[[Kategori:Askjum (Østre Toten)]] | [[Kategori:Askjum (Østre Toten)]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1826]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1898]] | |||
Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 10:12
Jacob Brager (født 1826 i Søndre Land, død 1898 i Kristiania) var ordfører i Østre Toten fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i Hadeland og Land sorenskriveri, hos sorenskriver Thaulow på Velo i Jevnaker. Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen Ludvik Olsen Breilid var særlig arbeidet for banken lukrativt. Jacob Brager var svigerfar til maleren Eivind Nielsen.
Brager var sønn av klokker Andreas Brager, Harkenes i Fluberg. Han ble gift med søskenbarnet Anna Askheim (1832-?) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard Askjum. I deres tid på garden ble det alltid brukt husbondskar til å lede det praktiske arbeidet.
Ekteparet Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av Johannes Karsrud (Karsrudkongen). De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en Kristiania-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.
Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av Peder Jensen Fauchalds bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i Nordliens arbeiderforening var han kjent for sin «veltalenhed».
Kilder og litteratur
- Breilid, Ludvik Olsen: Askjums historie, Breilid 1941.
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Nygård, Trond: Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten, 2007.
- Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 37-38.