Jacob Faurli

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. okt. 2019 kl. 05:09 av MortenHV (samtale | bidrag) (2VK-historie)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jacob Faurli (født 5. juni 1889 i Odessa, død 13. juni 1967 i Oslo) var typograf og politiker.

Han var født Jacob Pajkin, ble kalt Jasha og innvandret fra det Russiske keiserriket til Norge 3. juni 1914. Han hadde lært typografiyrket, og fortsatte å jobbe i bransjen. Han startet med seks år i Grøndahl & Søn og jobbet forskjellige steder til han kom til Arbeidernes Aktietrykkeri i 1934.

Han ble aktiv i Ungdomsforbundet og Arbeiderpartiet, gikk under partisplittelsen med Norges Kommunistiske Parti—hvor han gjerne underholdt på møter med russiske sanger—før han var tilbake i Arbeiderpartiet på 1930-tallet. I tillegg var han selvsagt aktiv i fagorganisasjonen, Centralforeningen for Boktrykkere, og styremedlem i de Russiske emigranters sosialistiske forening inntil denne ble oppløst etter den russiske revolusjon. Seinere interesserte han seg også for medier, hvor han deltok i Arbeidernes lytterforbund og Arbeider-Radio.

Han var gift med Aslaug Hansdatter (1898–1977) og flyttet inn i Holtet hageby. Han var medstifter av Holtet hageby Vel i 1926 og medlem i det første styret der. En gang etter krigen flyttet de til Helgesens gate 84.

Under andre verdenskrig overlevde han holocaust. Det gjorde ikke broren Isak «Isja» Pajkin (1891–1942) og dennes sønn Ivan «Ivar» Pajkin (1926–1942). Isjas kone Bertha f. Schuster, opprinnelig fra Litauen, og døtrene Rosa og Ella overlevde derimot også holocaust. Etter arrestasjonen av Isja og Ivar, og dessuten Rosas forlovede Asbjørn, klarte kvinnene å varsle Jacob og hans familie. De fikk dessuten lagt Bertha inn på Dikemark med hjelp av legen Størkar Wulfhoft, mens Ella og Rosa rømte fra leiligheten natt til 26. november 1942 etter varsel fra en Ingvild Furre. Etter ei tid i dekkleiligheter krysset de svenskegrensa 3. desember 1942. Også Jacob kom seg til Sverige, mens Aslaug jo var «etnisk norsk».

Etter krigen valgte Jacob vekk sitt jødiske etternavn og fikk navnet Faurli våren 1948. Flere av jødisk herkomst gjorde dette, hvor motivasjonen til mange kan ha vært at de aldri mer ønsket å skille seg ut og bli jaktet på av jødehatere. Navnene de fikk kunne være norske navn som sto i fare for å forsvinne, en mulighet også flere norskfødte benyttet seg av i samme tidsrom. En kuriositet er at siden ekteparet Faurli kun hadde en datter, Pasja, og hun giftet seg til et annet etternavn, forsvant Faurli-navnet likevel i Norge.

Jacob Faurli er begravet med kone, datter og svigersønnØstre gravlund.

Kilder

  • Jacob Pajkin i folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  • Oslo adressebok 1930, s. 966
  • «50 år», Arbeiderbladet 5. juni 1939
  • «Navneforandringer», Norsk Lysingsblad 9. mars 1948
  • «60 år», Arbeiderbladet 4. juni 1949
  • Dødsannonse, Arbeiderbladet 20. juni 1967
  • Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjonNettbiblioteket, s. 577
  • DIS-Norge gravminnedatabase (gravminnet)
  • Slektsside drevet av Elsebeth Paikin
  • Rimstad, Birgit H. (red., 2016). «Rosa Pajkin», i: Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust. Oslo: Gyldendal, s. 161-176