Skribenter
95 092
redigeringer
Jacob Neumann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0006 1.jpg| Jacob Neumann.|Hentet fra Halvard Torgersen (1917): "Asker".}} | ||
'''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger. | '''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Jacob Neumann var elev ved ''cand.theol. Christian Kølles institutt'' på Snarøya ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling. | |||
Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i [[Asker prestegjeld|Asker]] i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til [[København]], der han blant annet snakket med sin nære venn [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] som nylig hadde blitt president i [[Danske kanselli]]. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for [[Søren Hansen Lemmich (1755–1806)|Søren Hansen Lemmich]] satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i [[Fron prestegjeld]], noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker. | |||
Fra 1819 var han ved siden av sogneprestembetet prost i [[Drammen prosti]]. I 1822 etterfulgte han [[Claus Pavels]] som biskop i Bergen, et embete han hadde til sin død. | |||
Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting i 1814 og første suppleant for Bergen i 1824. | Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting i 1814 og første suppleant for Bergen i 1824. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | ||
Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av [[Bergens Barneasyl]] i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Jacob Neumann gravminne ved Mariakirken Bergen.jpg| Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
*Den Norske Rigstidende 2. februar 1848, usignert nekrolog over Jacob Neumann på avisens forside. | *Den Norske Rigstidende 2. februar 1848, usignert nekrolog over Jacob Neumann på avisens forside. | ||
* {{Mamen 1968}}. | * {{Mamen 1968}}. | ||
* {{hbr1-1|pg00000000916748|Jacob Neumann}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Neumann,Jacob}} | {{DEFAULTSORT:Neumann,Jacob}} | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1848]] | [[Kategori:Dødsfall i 1848]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
{{bm}} | |||