Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
→Ettermæle
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0006 1.jpg| Jacob Neumann.|Hentet fra Halvard Torgersen (1917): "Asker".}} | ||
'''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger. | '''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også [[Storting|stortingsrepresentant]] ved to anledninger. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Jacob Neumann var elev ved ''cand.theol. Christian Kølles institutt'' på Snarøya ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling. | Jacob Neumann var elev ved ''cand.theol. Christian Kølles institutt'' på [[Snarøya]] ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved [[Københavns universitet|universitetet i København]] og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling. | ||
Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i [[Asker prestegjeld|Asker]] i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til [[København]], der han blant annet snakket med sin nære venn [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] som nylig hadde blitt president i [[Danske kanselli]]. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for [[Søren Hansen Lemmich (1755–1806)|Søren Hansen Lemmich]] satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i [[Fron prestegjeld]], noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker. | Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i [[Asker prestegjeld|Asker]] i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til [[København]], der han blant annet snakket med sin nære venn [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] som nylig hadde blitt president i [[Danske kanselli]]. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for [[Søren Hansen Lemmich (1755–1806)|Søren Hansen Lemmich]] satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i [[Fron prestegjeld]], noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | ||
Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av [[Bergens Barneasyl]] i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Jacob Neumann gravminne ved Mariakirken Bergen.jpg| Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
{{sitat|Biskop Neumann var en dygtig videnskabsmand. Han har skrevet foruden prædikener flere afhandlinger av agronomisk, antiqvarisk, pædagogisk og theologisk indhold, hvoriblandt hans "Haandbok for Omgangskolelærere". Han efterlader seg et minde som en ualmindelig nidkjær og dygtig embedsmand, især har skolevæsenet ham meget at takke for.}} | {{sitat|Biskop Neumann var en dygtig videnskabsmand. Han har skrevet foruden prædikener flere afhandlinger av agronomisk, antiqvarisk, pædagogisk og theologisk indhold, hvoriblandt hans "Haandbok for Omgangskolelærere". Han efterlader seg et minde som en ualmindelig nidkjær og dygtig embedsmand, især har skolevæsenet ham meget at takke for.}} | ||
Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i Bergen sammen med sin kone. Titlene ''Biskop'' og ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som er liggende | Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i Bergen sammen med sin kone. Titlene ''Biskop'' og ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som er liggende i metall. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1848]] | [[Kategori:Dødsfall i 1848]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
{{bm}} | |||