Skribenter
95 239
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0006 1.jpg| Jacob Neumann.|Hentet fra Halvard Torgersen (1917): "Asker".}} | ||
'''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger. | '''[[Jacob Neumann]]''' (født 13. juli 1772 på [[Strømsø]] i nåværende [[Drammen kommune]], død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i [[Asker prestegjeld|Asker]] i en årrekke, var han biskop i [[Bjørgvin bispedømme|Bergen]] de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med [[Nicolai Wergeland]]. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av [[dissenterloven]] og stemte også mot opphevelsen av [[konventikkelplakaten]]. | ||
Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom ''Det nyttige Selskab'' i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av [[Bergens Sparebank]] i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for ''Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift'' i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av [[Bergens Barneasyl]] i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet ''Urda''. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Jacob Neumann gravminne ved Mariakirken Bergen.jpg| Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved [[Mariakirken i Bergen]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | I en usignert nekrolog i avisen ''Den Norske Rigstidende'' 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag): | ||
Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1848]] | [[Kategori:Dødsfall i 1848]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
{{bm}} |