322 662
redigeringer
Jacobineruta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien: tabell) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine|Inger-Marie Gulliksen}} | <onlyinclude>{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin|Inger-Marie Gulliksen}} | ||
'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]]. | '''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]]. | ||
</onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Jacobine Wilhelmsen | <onlyinclude> | ||
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden. | [[Jacobine Wilhelmsen]] var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til [[Færgestad]] på Hurumlandet, men også til øyene [[Håøya (Frogn)|Håøya]], [[Oscarsborg]] og [[Bergholmen]]. | ||
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.</onlyinclude> | |||
==Beskrivelse av turen== | ==Beskrivelse av turen== | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land. | Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land. | ||
''' | '''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:''' | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Kulturminne!! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | ! Kulturminne!! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | ||
|- | |- | ||
| Jacobinestatuen || Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak|| [ | | Jacobinestatuen || Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestatuen 1005119] | ||
|- | |- | ||
| Jacobinestuen|| Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn|| [ | | Jacobinestuen|| Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestuen 1005120] | ||
|- | |- | ||
| "Biologen"|| Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894|| [ | | "Biologen"|| Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F175084 175084] | ||
|- | |- | ||
| Skrivergården Solgry || Herskapshus fra 1700-tallet || [ | | Skrivergården Solgry || Herskapshus fra 1700-tallet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F86090 86090] | ||
|- | |- | ||
| Drøbak kirke|| Rokokkokirke|| [ | | [[Drøbak kirke]]|| Rokokkokirke|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F84038 84038] | ||
|} | |} | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte [[Utenverkene på Bergholmen]] og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet. | Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte [[Utenverkene på Bergholmen]] og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet. | ||
Utvalgte kulturminner på Kaholmene og Bergholmen: | '''Utvalgte kulturminner på Kaholmene og Bergholmen:''' | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
!Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | !Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | ||
|- | |- | ||
| Oscarsborg festningsverk|| Hele Oscarsborg-anlegget er fredet || [ | | [[Oscarsborg festning|Oscarsborg festningsverk]]|| Hele Oscarsborg-anlegget er fredet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F173268 173268] | ||
|- | |- | ||
| Langebåt forlislokalitet || Her er det gjort interessante skipsfunn || [ | | Langebåt forlislokalitet || Her er det gjort interessante skipsfunn || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F175101 175101] | ||
|- | |- | ||
| Minesiktstasjonen || Et unikt forsvarsanlegg fra 1880-tallet || [ | | Minesiktstasjonen || Et unikt forsvarsanlegg fra 1880-tallet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fminesiktestasjon-1882-1883-pa-bergholmen 1004659] | ||
|- | |- | ||
| Minemagasin og verksted || En del av Utenverkene på Bergholmen, i drift fra ca 1870 til 1989. || [ | | Minemagasin og verksted || En del av Utenverkene på Bergholmen, i drift fra ca 1870 til 1989. || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fminemagasin-kabelmagasin-og-mineverksted-bergholmen 1004765] | ||
|- | |- | ||
| Båthus og verksted || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || [ | | Båthus og verksted || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbathus-med-verksted-bergholmen 1004764] | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor. | Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor. | ||
'''Utvalgte kulturminner på Håøya og Sætre/Sandspollen i Hurum:''' | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
!Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk | |||
|- | |||
| Industrisamfunnet på Mellomøya: Messa ||Bygningen huset gatejenter fra Christiania som ble sendt hit for å jobbe i sprengstoffindustrien || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fmessa] | |||
|- | |||
| Gamlegården || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgamlegarden] | |||
|- | |||
| Fiskerhyyta i Sandspollen || Denne hytta var sentral for makrellfisket i fjorden || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ffiskerhytta] | |||
|- | |||
| Engene Dynamittfabrikk || Fredet industrimiljø || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F112632] | |||
|- | |||
| Hurumprosjektet – arkeologiske funn || I området rundt Sandspollen og Sætre er deg gjort en rekke arkeologiske funn fra steinalderen|| [https://kulturminnesok.no/search?queryString=hurumprosjektet&size=20 42517] | |||
|} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Verneplan for Oscarsborg Festning, april 2004, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk. | |||
*Bruksplan for Bergholmen i Frogn kommune, Spor Arkitekter AS for Nasjonale Festningsverk, 2007 | |||
*Verneforeningen Gamle Drøbak | |||
* Forvaltningsplan Norder Håøya (Høringsutkast 2015), Oslofjordens Friluftsråd, Bymiljøetaten, Oslo kommune og Frogn kommune | |||
*Wikipedia | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 112: | Linje 134: | ||
[[Kategori:Drøbak]] | [[Kategori:Drøbak]] | ||
[[Kategori:Hurum kommune]] | [[Kategori:Hurum kommune]] | ||
{{F1}} | |||