322 659
redigeringer
→Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien
| Linje 61: | Linje 61: | ||
I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918. | I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918. | ||
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting. | Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[Kystled Oslofjorden|kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting. | ||
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der. | Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser. På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der. | ||