Jacobineruta: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Jacobineruta (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:45

4 089 byte lagt til ,  19. jun. 2018
→‎Jacobineruta del 1: Drøbak by
(29 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine|Inger-Marie Gulliksen}}
<onlyinclude>{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin|Inger-Marie Gulliksen}}
'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
</onlyinclude>
==Historie==  
==Historie==  
Jacobine Wilhelmsen levde fra 1831 til 1906 og var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Hun rodde oftest over til [[Færgestad]] på Hurumlandet, men også til øyene [[Håøya (Frogn)|Håøya]], [[Oscarsborg]] og [[Bergholmen]].  
<onlyinclude>
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.
[[Jacobine Wilhelmsen]] var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til [[Færgestad]] på Hurumlandet, men også til øyene [[Håøya (Frogn)|Håøya]], [[Oscarsborg]] og [[Bergholmen]].  
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.</onlyinclude>


==Beskrivelse av turen==  
==Beskrivelse av turen==  
Linje 10: Linje 11:


===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen (Drøbak)|Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.  


Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.
Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [[Skrivergården (Drøbak)|Skrivergården Solgry]]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.
 
'''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:'''
{| class="wikitable"
|-
! Kulturminne!! Beskrivelse !! Kulturminnesøk
|-
| Jacobinestatuen || Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestatuen 1005119]
|-
| Jacobinestuen|| Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestuen 1005120]
|-
| "Biologen"|| Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F175084 175084]
|-
| Skrivergården Solgry || Herskapshus fra 1700-tallet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F86090 86090]
|-
| [[Drøbak kirke]]|| Rokokkokirke|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F84038 84038]
|}


===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien===  
===Jacobineruta del 2: Forsvarshistorien===  
Linje 20: Linje 37:


Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte [[Utenverkene på Bergholmen]] og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet.
Fra havneområdet følges stien mot høyre på den gamle ferdselsveien. Til høyre har man en unik strand full av steinkoraller. Korallene skylles opp fra et 9000 år gammelt rev i Drøbaksundet. Følg stien videre sørover forbi Befalsboligen hyttene og videre sørover. Når man kommer til en lysning er det to [[skyttergraver]] som er gravd ut i de marine sedimentene. Her er det også rikt med steinkorallene. Turen fortsetter videre oppover mot et av de mest særegne kulturminnene langs ruta: en minesiktestasjon fra 1880-tallet. Minesiktestasjonen tilhørte [[Utenverkene på Bergholmen]] og består av et trehus i et utsprengt fjellrom samt et tårn-rom med tidligere sikteplattform. Rundt anlegget har det vært et nettinggjerde med tredobbel port. Fra minesiktestasjonen går turen nedover mot sjøkanten igjen – her går en ulendt og kronglete, men flott tur nordover i furu- og løvskog. Ofte sitter det titalls gråhegrer i tretoppene her. Helt i nord kommer man ut på en gammel grunnmur. Videre går stien på nordsiden av øya til et gammelt mine- og kabelmagasin ved den store steinkaia fra 1877. Mellom byggene går stien tilbake til utgangspunktet.
'''Utvalgte kulturminner på Kaholmene og Bergholmen:'''
{| class="wikitable"
|-
|-
!Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk
|-
| [[Oscarsborg festning|Oscarsborg festningsverk]]|| Hele Oscarsborg-anlegget er fredet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F173268 173268]
|-
| Langebåt forlislokalitet || Her er det gjort interessante skipsfunn || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F175101 175101]
|-
| Minesiktstasjonen  || Et unikt forsvarsanlegg fra 1880-tallet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fminesiktestasjon-1882-1883-pa-bergholmen 1004659]
|-
| Minemagasin og verksted || En del av Utenverkene på Bergholmen, i drift fra ca 1870 til 1989. || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fminemagasin-kabelmagasin-og-mineverksted-bergholmen 1004765]
|-
| Båthus  og verksted || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbathus-med-verksted-bergholmen 1004764]
|-
|}


===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien===   
===Jacobineruta del 3: Sprengstoffindustrien===   
Linje 26: Linje 61:
I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
   
   
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.  
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[Kystled Oslofjorden|kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.  
   
   
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser.  På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.  
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser.  På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.  
   
   
Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. [[Veter]] var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til [[Sætre]] og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser.  
Sørøya er den største delen av øya med naturreservat og varde på toppen. Her oppe sto varden, eller veten, som skulle varsle om fienden nærmet seg. [[Veter]] var ferdigoppsatte bål, under ufredstid ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes over store distanser. Veten på Håøya var i bruk helt opp til krigen mot England i 1807-14. Av hensyn til naturreservatet går Jacobineruta ikke opp på Sørøya, men tilbake igjen til Tåjebukta. Fra Tåjebukta ser man over til [[Sætre]], og det er bare å ta årene fatt. På vei til Sætre bør man ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya, for å ro man innaskjærs i vakre omgivelser.  
   
   
Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til [[Engene]]. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.
Fra Sætre følger man kyststien sørover til man kommer til [[Engene]]. Området er fortsatt aktivt industriområde. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik i sitt slag: det er det best bevarte anlegget av denne typen i verden, og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første dynamittfabrikken her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya en historie om slit, arbeidsulykker og sosiale skillelinjer, men i motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.
Linje 55: Linje 90:


Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor.
Ved Djuplaget innerst i pollen følger man kyststien oppover i terrenget. Her vandrer man forbi Verpentjernet som ble benyttet i is-frakten, en blomstrende næring på 1800-tallet. Følg stien videre mot Kongsdelene og forbi kirken. Kongsdelene kirke var resultat av en lang innsamlingsaksjon ledet av en lokal fabrikkeier. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet samme år. Videre nordover kommer man til tettstedet Sætre med sine mange båtbrygger og vakre beliggenhet. Og her ender vandringen i Jacobines fotspor.
'''Utvalgte kulturminner på Håøya og Sætre/Sandspollen i Hurum:'''
{| class="wikitable"
|-
!Kulturminne !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk
|-
| Industrisamfunnet på Mellomøya: Messa ||Bygningen huset gatejenter fra Christiania som ble sendt hit for å jobbe i sprengstoffindustrien || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fmessa]
|-
| Gamlegården || Et godt bevart militært havnemiljø fra tiden rundt forrige århundreskifte || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgamlegarden]
|-
| Fiskerhyyta i Sandspollen || Denne hytta var sentral for makrellfisket i fjorden || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ffiskerhytta]
|-
| Engene Dynamittfabrikk || Fredet industrimiljø || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F112632]
|-
| Hurumprosjektet – arkeologiske funn || I området rundt Sandspollen og Sætre er deg gjort en rekke arkeologiske funn fra steinalderen|| [https://kulturminnesok.no/search?queryString=hurumprosjektet&size=20 42517]
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
*Verneplan for Oscarsborg Festning, april 2004, Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk.
*Bruksplan for Bergholmen i Frogn kommune, Spor Arkitekter AS for Nasjonale Festningsverk, 2007
*Verneforeningen Gamle Drøbak
* Forvaltningsplan Norder Håøya (Høringsutkast 2015), Oslofjordens Friluftsråd, Bymiljøetaten, Oslo kommune og Frogn kommune
*Wikipedia


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
*Fortellingen om Jacobine [http://digitaltfortalt.no/things/fergekvinnen-jacobine-i-drbaksundet/H-DF/DF.6588?state_id=&query=jacobine&js=1&search_context=1&count=1&pos=0 på Digitalt fortalt]
*Fortellingen om Jacobine [http://digitaltfortalt.no/things/fergekvinnen-jacobine-i-drbaksundet/H-DF/DF.6588?state_id=&query=jacobine&js=1&search_context=1&count=1&pos=0 på Digitalt fortalt]
*Erna Holm Andersen, 92 år, forteller om senkingen av Blücher (video)[https://www.youtube.com/watch?v=zm7ZSFcZfTg&list=PLNQTrknGXZBrQWSm7d5yqPKdTSHB5wLH9&index=8]
*Oslofjorden Friluftsråd  [http://www.oslofjorden.org]
*Oslofjorden Friluftsråd  [http://www.oslofjorden.org]
*Venneforeningen Gamle Drøbak [http://verneforeningen.no/enne]
*Venneforeningen Gamle Drøbak [http://verneforeningen.no/enne]
*Oscarsborg [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Oscarsborg-festning/ Forsvarsbygg]
*Oscarsborg [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Oscarsborg-festning/ Forsvarsbygg]
*[http://ut.no/tur/2.14314/ Turbeskrivelse på UT - del 1]
*[http://ut.no/tur/2.14314/ Turbeskrivelse på UT - del 1]
*[http://ut.no/tur/2.14315/ Turbeskrivelse på UT - del 2]  
*[http://ut.no/tur/2.14315/ Turbeskrivelse på UT - del 2]  
Linje 76: Linje 134:
[[Kategori:Drøbak]]
[[Kategori:Drøbak]]
[[Kategori:Hurum kommune]]
[[Kategori:Hurum kommune]]
{{F1}}{{artikkelkoord|59.6586691|N|10.6306663|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/707781...1099344»

Navigasjonsmeny