Jacobineruta: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»
(oppdatert lenker til Kulturminnesøk)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»)
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin|Inger-Marie Gulliksen}}
<onlyinclude>{{thumb|Jacobinestatuen.jpg|Jacobinestatuen i Drøbak sentrum til minne om fergekvinnen Jacobine, laget av Egil Dahlin|Inger-Marie Gulliksen}}
'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
'''Jacobineruta''' er en av flere historiske vandreruter lansert i [[Friluftslivets år 2015]] og gjengir kryssingen av [[Oslofjorden]] som har foregått i uminnelige tider. Fergekvinnen Jacobine representerer ferdselen til vanns og til lands som foregikk i [[Drøbaksundet]] på [[1800-tallet]].
</onlyinclude>
==Historie==  
==Historie==  
<onlyinclude>
[[Jacobine Wilhelmsen]] var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til [[Færgestad]] på Hurumlandet, men også til øyene [[Håøya (Frogn)|Håøya]], [[Oscarsborg]] og [[Bergholmen]].  
[[Jacobine Wilhelmsen]] var en velkjent skikkelse i Drøbak. Hun ble enke 38 år gammel, men rakk å få 8 barn innen hun måtte overta forsørgeransvaret alene. Da hun ble alene forsørget hun barna ved å ro sin sjekte i Drøbaksundet. Utallige ganger krysset hun Oslofjorden i all slags vær. Det sies at yngstedatteren var med og satt foran med en fjøslykt når hun rodde i mørket. Hun rodde oftest over til [[Færgestad]] på Hurumlandet, men også til øyene [[Håøya (Frogn)|Håøya]], [[Oscarsborg]] og [[Bergholmen]].  
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.
Den historiske vandreruten ''Jacobineruta'' følger ikke bare i Jacobines fotspor, men tar også turgåerne gjennom et område rikt på krigsminner og fiskerihistorie. Spor etter overfart og stier fra enda eldre tider finnes også flere steder i dette området, som blant annet Oldtidsveien [[Sandstien]] fra Færgestad til Dramstad mot Drammensfjorden.</onlyinclude>


==Beskrivelse av turen==  
==Beskrivelse av turen==  
Linje 10: Linje 11:


===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
===Jacobineruta del 1: Drøbak by===  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:EH_fra_Ipad_02102012_2051.JPG Biologen ] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.  
{{thumb|Badehusgata Drøbak 2013.jpg|Sjarmerende trehus i gamle Drøbak|Stig Rune Pedersen}}Jacobineruta starter ved statuen av Jacobine som står ved den gamle fergekaia i Drøbak sentrum. Drøbak er en gammel kjøpstad og havneby med godt bevart trehusbebyggelse fra ulike tidsepoker. Fra den gamle fergekaia vandrer man forbi Tollboden og langs sjøen til Hamborgveien, hvor den vesle stua Jacobine bodde med sine åtte barn fortsatt finnes. Videre går turen på de trange veiene mellom gammel bebyggelse langs sjøen til Sjøtorget. Her ligger bl.a. signalbygget [[Biologen (Drøbak)|Biologen]] - en forskningsstasjon fra 1894. Det er også her [[badeparken (Drøbak)|badeparken]] begynner og gjennom denne går man forbi [[Drøbak kirke]] fra 1776 og dernest [[Badehusgata]] med badebyggene fra kurbadenes storhetstid på begynnelsen av [[1900-tallet]]. I badeparken sees rester av strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad. Da seilskutetiden var på hell satset Drøbak by aktivt på kurbad-turisme, og strømbadet bød på diverse helsebringende bad, som gjørmebad og romerbad.  


Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Skriverg%C3%A5rden_Dr%C3%B8bak_2012.jpg Skrivergården Solgry]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.
Etter enden av badeparken går man over [[Parrstranda]] og svinger man inn i bygatene igjen og ut mot Sundbrygga nord for sentrum. På neset nord for stranden ligger det imponerende anlegget [[Ringgården]] med terrassert parkanlegg ned mot sjøen. På oversiden av Parrstranda ser man flere av de stedstypiske 1700-tallshusene med "Rokokkosvai" på taket, blant annet fredete [[Skrivergården (Drøbak)|Skrivergården Solgry]]. Den spesielle Drøbak-arkitekturen skyldes den internasjonale påvirkningen Drøbak har hatt som havneby gjennom flere hundreår. Under strenge vintre var dette alltid en isfri havn og Drøbak fungerte da som vinterhavn for Oslo, med transport videre inn til hovedstaden på land.


'''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:'''
'''Utvalgte kulturminner langs Jacobineruta gjennom Drøbak:'''
Linje 19: Linje 20:
! Kulturminne!! Beskrivelse !! Kulturminnesøk
! Kulturminne!! Beskrivelse !! Kulturminnesøk
|-
|-
| Jacobinestatuen || Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestatuen]
| Jacobinestatuen || Statue av Egil Dahlin på den gamle fergekaia i Drøbak|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestatuen 1005119]
|-
|-
| Jacobinestuen|| Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestuen]
| Jacobinestuen|| Her bodde fergekvinnen Jacobine med sine åtte barn|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fjacobinestuen 1005120]
|-
|-
| "Biologen"|| Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894|| [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Frogn/Andre-bygg-UiO 175084]
| "Biologen"|| Marinbiologisk forskningsstasjon fra 1894|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F175084 175084]
|-
|-
| Skrivergården Solgry || Herskapshus fra 1700-tallet || [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Frogn/SOLGRY-SKRIVERGAARDEN 86090]
| Skrivergården Solgry || Herskapshus fra 1700-tallet || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F86090 86090]
|-
|-
| [[Drøbak kirke]]|| Rokokkokirke|| [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Frogn/Droebak-kirkested 84038]
| [[Drøbak kirke]]|| Rokokkokirke|| [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F84038 84038]
|}
|}


Linje 60: Linje 61:
I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
I [[1915]] kjøpte [[Haaøen Fabriker]] samt [[A/S Nitedals Krutverk]], [[Norsk Svovelsyrefabrik]] og [[Nitroglycerinselskapet]] tomter på Mellomøya. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn på æya. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger som skulle huse arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra [[Christiania]] og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide, noe som gjør sosialhistorien på Håøya vel så interessant som den korte sprengstoffhistorien. På det meste bodde det over 200 mennesker her. Bakgrunnen for opprettelsen av industrianleggene var å fremstille [[sikrit]], et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under [[første verdenskrig]]. Det ble produsert store mengder sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918.  
   
   
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.  
Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av sprengstoffabrikken. Ett av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til [[Vidkun Quisling]] og ble fraktet hit ut etter [[annen verdenskrig]]. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av [[1700-tallet]], men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til [[1400-tallet]] da Håøya ble brukt som klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i [[Kystled Oslofjorden|kystleden]] våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.  
   
   
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser.  På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.  
Helt til midten av [[1800-tallet]] var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Hvis man vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner man også to rydningsrøyser.  På [[1970-tallet]] var det yrende liv på Nordøya med mange tusen mennesker som ferierte i telt, og butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser man godt etter finner man vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.  
Linje 103: Linje 104:
| Engene Dynamittfabrikk || Fredet industrimiljø || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F112632]
| Engene Dynamittfabrikk || Fredet industrimiljø || [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F112632]
|-
|-
| Hurumprosjektet – arkeologiske funn || I området rundt Sandspollen og Sætre er deg gjort en rekke arkeologiske funn fra steinalderen|| [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hurum/Slottet 42517]
| Hurumprosjektet – arkeologiske funn || I området rundt Sandspollen og Sætre er deg gjort en rekke arkeologiske funn fra steinalderen|| [https://kulturminnesok.no/search?queryString=hurumprosjektet&size=20 42517]
|}
|}


Linje 132: Linje 133:
[[kategori:Frogn kommune]]
[[kategori:Frogn kommune]]
[[Kategori:Drøbak]]
[[Kategori:Drøbak]]
[[Kategori:Hurum kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hurum]]
{{F1}}{{artikkelkoord|59.6586691|N|10.6306663|Ø}}

Navigasjonsmeny