Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[ | '''[[Jakob Jørgensen (lagmann)|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1601 til 1603 og i [[Bergen]] fra 1604 til 1610. | ||
Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref> | ==Embetskarriere== | ||
Jakob Jørgensens bestallingsbrev til Stavanger er datert 5. juni 1601.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 635.</ref> Han skulle ha samme rettigheter som forrige lagmann. Han ble utnevnt fordi forrige lagmann var død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 629.</ref> Jørgensen hadde tidligere vært slottsskriver i Bergen. Han ble kalt «borger» da han ble satt til å betjene lagstolen i Stavanger.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 19.</ref> | |||
Han fikk bestalling i Bergen ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis (d. 1616)]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref> Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref> | |||
==Lagmann== | ==Lagmann== | ||
Den 13. april 1603 deltok Jacob Jørgensen på [[Stavanger domkapitel|domkapitlet i Stavanger]] ved behandlingen av en ekteskapssak.<ref>''Stavanger domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 141.</ref> | |||
I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref> | I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref> | ||
| Linje 20: | Linje 27: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Jakob Jørgensen var gift med [[Inger Axelsdatter Gyntersberg]], datter av lagmann [[Axel Henrichsen Gyntersberg]] og [[Kristina Trondsdatter Benkestok]], søster av lagmann [[Tord Trondsen Benkestok]] i Nordlandene. Ingers søstre Margrethe og Anne var gift med lagmennene [[Peder Hansen Schønnebøl]] i Nordlandene og [[Tjøstolf Bårdsen Rosensverd]] (Opplandene og deretter Oslo). | |||
Jakob Jørgensens opphav er ukjent. | |||
Jakob Jørgensen var gift med [[Inger Axelsdatter Gyntersberg]], datter av lagmann [[Axel Henrichsen Gyntersberg]] og [[Kristina Trondsdatter Benkestok]], søster av lagmann [[Tord Trondsen Benkestok]] i Nordlandene. Ingers søstre [[Margrethe Axelsdatter Gyntersberg|Margrete]] og [[Anne Axelsdatter Gyntersberg|Anne]] var gift med lagmennene [[Peder Hansen Schønnebøl]] i Nordlandene og [[Tjøstolf Bårdsen Rosensverd]] (Opplandene og deretter Oslo). | |||
Barn: | Barn: | ||
| Linje 27: | Linje 37: | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Jørgensen fikk i 1601 en tomt på den gamle bispegården i Stavanger der han kunne bygge sin residens. Han bodde her da han flyttet til Bergen som lagmann i 1603.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 645f, Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 226f.</ref> | |||
I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 226f.</ref> | I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 226f.</ref> | ||
| Linje 40: | Linje 53: | ||
{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jakob}} | {{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jakob}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Lagmenn]] | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[ | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | ||
{{bm}} | |||