Jakob Jørgensen (lagmann)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jakob Jørgensen var lagmann i Stavanger fra 1601 til 1603 og i Bergen fra 1604 til 1610.

Embetskarriere

Jakob Jørgensens bestallingsbrev til Stavanger er datert 5. juni 1601.[1] Han skulle ha samme rettigheter som forrige lagmann. Han ble utnevnt fordi forrige lagmann var død.[2] Jørgensen hadde tidligere vært slottsskriver i Bergen. Han ble kalt «borger» da han ble satt til å betjene lagstolen i Stavanger.[3]

Han fikk bestalling i Bergen ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren Jørgen Friis (d. 1616).[4] Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».[5]

Lagmann

Den 13. april 1603 deltok Jacob Jørgensen på domkapitlet i Stavanger ved behandlingen av en ekteskapssak.[6]

I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på Lyse kloster. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.[7]

Den 23. mars 1607 fikk Nils Wind befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.[8]

I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».[9]

Den 1. september 1609 fikk lensherren Nils Wind beskjed om at i to dommer der først borgermester og råd og deretter lagmannen hadde avsagt dom, var lagmannsdommene så unøyaktige at Wind skulle befale lagmannen om å dømme endelig og på nytt. Wind skulle også vurdere om byrådet skulle «lide» for sin forsømmelse.[10]

Lensoverlevering

Den 2. juni 1606 fikk Jakob Jørgensen og Mikkel skriver, borgermester i Bergen, befaling om å overlevere lenet til Nils Wind.[11]

Økonomi

Jakob Jørgensen fikk i 1607 en av kronens gårder, Blek i Andenes i Nordland, ad gratiam. Han hadde tidligere hatt bruksrett til gården før den blev ham «fravendt».[12]

Familie

Jakob Jørgensens opphav er ukjent.

Jakob Jørgensen var gift med Inger Axelsdatter Gyntersberg, datter av lagmann Axel Henrichsen Gyntersberg og Kristina Trondsdatter Benkestok, søster av lagmann Tord Trondsen Benkestok i Nordlandene. Ingers søstre Margrete og Anne var gift med lagmennene Peder Hansen Schønnebøl i Nordlandene og Tjøstolf Bårdsen Rosensverd (Opplandene og deretter Oslo).

Barn:

a. Adelus Jacobsdatter, g.1.m Peder Kiempe, g.2.m. Niels Busch
b. Kirsten Jakobsdatter f. ca. 1600, d.1680, g.m. Laurits Andersen Heiberg.

Bosted

Jørgensen fikk i 1601 en tomt på den gamle bispegården i Stavanger der han kunne bygge sin residens. Han bodde her da han flyttet til Bergen som lagmann i 1603.[13]

I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».[14]

I 1606 fikk Jørgensen tillatelse å selge den bygning han hadde latt oppføre på Kongsgårdens grunn i Stavanger.[15]

I 1608 fikk Jørgensen tillatelse til å oppføre et brannfritt stenhus på allmenningen ved Smørsgård i Bergen (nærmere mål er angitt) etter at han først hadde startet arbeide med bygging ved Dreggen.[16]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 635.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 629.
  3. ↑ Marius Skadsem: Lagmenn i Rogaland, Stavanger 1950, s. 19.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 63.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 57f.
  6. ↑ Stavanger domkapitels protokoll 1570–1630, Christiania 1906, s. 141.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 148f.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 192.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 293f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 334.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 152.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 215.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 645f, Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 226f.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 226f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 117f.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 255f.


Fiat-justitia medium.jpg Jakob Jørgensen (lagmann) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jakob_Jørgensen_(lagmann)&oldid=2005715»