Skribenter
95 854
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kulturminnesøk, arkivportalen og koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]]''' i [[Hausmanns gate]] 14 i [[Oslo]] ble innvia i 1880 som soknekirke for [[Jakob menighet (Oslo)|Jakob menighet]]. Den ligger der man tidligere fant [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]], og drives siden nedleggelsen av menigheten i 1985 som ''Kulturkirken Jakob''. [[Kirkelig Kulturverksted]] har sin administrasjon i kirken. | '''[[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]]''' i [[Hausmanns gate]] 14 i [[Oslo]] ble innvia i 1880 som soknekirke for [[Jakob menighet (Oslo)|Jakob menighet]]. Den ligger der man tidligere fant [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]], og drives siden nedleggelsen av menigheten i 1985 som ''Kulturkirken Jakob''. [[Kirkelig Kulturverksted]] har sin administrasjon i kirken. | ||
Kirken står på tomta hvor [[Ankerløkken kirkegård]] hadde ligget. Den er oppført i oransje teglstein i [[gotikk|gotisk stil]], og ble tegna av stadskonduktør [[Georg Andreas Bull]]. Den har 820 sitteplasser. Alterbildet «Hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet» er av [[Eilif Petersen]], og ble malt i Roma i 1880–1881. Det var en tid snakk om å flytte dette til [[Grønland kirke]] etter nedleggelsen av Jakob kirke, men det ble ikke gjennomført. Skipet og sakristiene ble pussa opp i 1948–1949. Orgelet ble bygd av | Kirken står på tomta hvor [[Ankerløkken kirkegård]] hadde ligget. Den er oppført i oransje teglstein i [[gotikk|gotisk stil]], og ble tegna av stadskonduktør [[Georg Andreas Bull]]. Den har 820 sitteplasser. Alterbildet «Hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet» er av [[Eilif Petersen]], og ble malt i Roma i 1880–1881. Det var en tid snakk om å flytte dette til [[Grønland kirke]] etter nedleggelsen av Jakob kirke, men det ble ikke gjennomført. Skipet og sakristiene ble pussa opp i 1948–1949. Orgelet ble bygd av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|August Nielsens orgelfabrik]], og i 1934 ble det utvida av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik]]. | ||
Planene om å legge ned menigheten kom først på banen i 1964. Det ble da samla 6000 underskrifter på et protestskriv, og avgjørelsen ble utsatt. I 1985 gikk så også [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]] inn for nedleggelse, fordi det ikke var grunnlag for videre drift av kirken. [[Oslo domkirkes menighet]], som tok over ansvaret for området, anbefalte riving av kirken. Men [[Riksantikvaren]], [[Oslo byantikvar]], [[Fortidsminneforeningen]], [[Oslo Byes Vel]] og [[Oslo menigheters fellesråd]] gikk alle inn for bevaring. I 1992 ble spørsmålet endelig avgjørt av Riksantikvaren, som freda bygningen. | Planene om å legge ned menigheten kom først på banen i 1964. Det ble da samla 6000 underskrifter på et protestskriv, og avgjørelsen ble utsatt. I 1985 gikk så også [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]] inn for nedleggelse, fordi det ikke var grunnlag for videre drift av kirken. [[Oslo domkirkes menighet]], som tok over ansvaret for området, anbefalte riving av kirken. Men [[Riksantikvaren]], [[Oslo byantikvar]], [[Fortidsminneforeningen]], [[Oslo Byes Vel]] og [[Oslo menigheters fellesråd]] gikk alle inn for bevaring. I 1992 ble spørsmålet endelig avgjørt av Riksantikvaren, som freda bygningen. | ||