Jan Eeg-Henriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>. Direktoratet var del av Quislings kanselli, som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott|Oslo Slott]]  (som Quisling endret navnet til). I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref>. Som ansatt hos Støren fikk han tilgang til hemmeligheter både fra Quislings kanselli på Slottet, og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref>