Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
(→Slekt) |
m (puss) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jan Eeg-Henriksen]]''' (født [[27. mai]] [[1922]] i [[Kristiania]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref>Johansen, Ivar | '''[[Jan Eeg-Henriksen]]''' (født [[27. mai]] [[1922]] i [[Kristiania]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref>Johansen, Ivar 1979: 69-72</ref>) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i [[XU]] under [[andre verdenskrig]], og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen. | ||
==Slekt== | ==Slekt== | ||
Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782-1927)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref> | Han var sønn av [[Haakon Eeg-Henriksen (1892–1974)|Haakon Eeg-Henriksen]] (1892–1974) og [[Hjørdis Bryn (1896–1964)|Hjørdis Bryn]] (1896–1964). Mora var sønnesønns datter av eidsvollsmann [[Thomas Bryn (1782-1927)|Thomas Bryn]].<ref>[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I51039&tree=Eidsvollsmenn Jan Eeg-Henriksen] på Eidsvollsmennenes etterkommere.</ref> | ||
== Andre verdenskrig== | == Andre verdenskrig== | ||
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen [[XU]] i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' | Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok [[ex.phil.]] ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen [[XU]] i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>''Dagbladet'' 2015: 8</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering.<ref>I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26. juni 1991 meddeler [[Riksarkivet]] at han ikke ses registrert som medlem.</ref> Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved [[Det kongelige slott|Oslo Slott]] og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med [[Egil Meidell Hopp]], senere [[Arne Bonde]], om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til [[NTB]] som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref>''regjeringen.no'' 2015</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref> | ||
== Etterkrigstiden == | == Etterkrigstiden == | ||
Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.<ref>Sæter, Einar | Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.<ref>Sæter, Einar 1995: 59–60</ref> I 1949 fullførte han jus-studiet.<ref>Møller, Tryggve Juul 1965</ref> | ||
== 1950–1965 == | == 1950–1965 == | ||
Etter studier som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' | Etter studier som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]], firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref>''Dagens Næringsliv'' 1990: 17</ref><ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref> | ||
== Vietnamkrigen == | == Vietnamkrigen == | ||
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref>Johansen, Ivar | I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref>Johansen, Ivar 1979: 69–72</ref><ref>Sæter, Einar 1995: 59-60</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 21: | Linje 20: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* ''Dagbladet'' | * ''Dagbladet'' 2015: «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. [http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05500720150721d7c796f44606eec2e92aee78ef783573&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging) | ||
* ''Dagens Næringsliv'' | * ''Dagens Næringsliv'' 1990: «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. [https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055008199006020024&serviceId=2 Artikkelen på retriever.no] (krever innlogging) | ||
* Dahl, Hans Fredrik et al. | * Dahl, Hans Fredrik et al. 1995: ''Norsk krigsleksikon'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}. | ||
* Johansen, Ivar | * Johansen, Ivar 1979: «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, ''CIA i Europa'', Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8. | ||
* Møller, Tryggve Juul | * Møller, Tryggve Juul 1965: ''Studentene fra 1940'', side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061906012}}. | ||
* Ottosen, Rune | * Ottosen, Rune 1996: ''Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080400068}} | ||
* Pedersen, Helge | * Pedersen, Helge 1997: ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011081708000}} | ||
* [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' | * [https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/ ''regjeringen.no'' 2015: «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar] (besøkt 2. oktober 2015) | ||
* Sæter, Einar | * Sæter, Einar 1995: ''XU: i hemmeleg teneste 1940-1945.'' [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) . | ||
* Sæter, Einar og Sæter, Svein | * Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0 | ||
* Ulstein, Ragnar | * Ulstein, Ragnar 1992: ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014051906143}}. | ||
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081 ''Wikipedia'' på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»] | *[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081 ''Wikipedia'' på bokmål og riksmål: Versjonen som ligger til grunn for lokalhistoriewikiartikkelen «Jan Eeg-Henriksen»] | ||