Skribenter
95 188
redigeringer
→Bygninger og fag
m (→Galleri) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bygninger og fag == | == Bygninger og fag == | ||
Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | ||
I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen. | I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen. | ||