Jegersborg (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|JEGERSB1.JPG|Jegersborg. I bygningen til venstre (i dag nr. 9) har det vært brennevinsbrenneri, malteri, ølbryggeri, mineralvannsfabrikk, bakeri, vognverksted, smie og snekkerverksted.|ukjent/Per Nyhus' fotosamling|ca. 1910}} | ||
'''[[Jegersborg (Larvik)|Jegersborg]]''' er en tidligere løkkeeiendom i [[Larvik]] kommune i området [[Rønningen (Larvik)|Rønningen]]. | '''[[Jegersborg (Larvik)|Jegersborg]]''' er en tidligere løkkeeiendom i [[Larvik]] kommune i området [[Rønningen (Larvik)|Rønningen]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå Jegersborggata 9). Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus. | Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå [[Jegersborggata]] 9) som løytnant Anton Høyer drev fra 1819 til ca. 1850. Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus. | ||
Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. [[Karlsrogata]] og [[Karlsrostredet]] er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen. | Den svenske eventyreren [[Carl Ingemann]] eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. [[Karlsrogata]] og [[Karlsrostredet]] er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen. | ||
Eiendommen tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant [[Hans Holmboe Fleischer]] den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant [[Svennik Anthon Høyer]]. Ivar Lerche Iversen kjøpte Jegersborg med tilliggende løkke fra Peter O. Iversens (hans far) konkursbo 18. januar 1889 for 21 500 kr. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under [[den andre verdenskrig]] var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet «NS-huset» eller «Hirdheimen». Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling. | Eiendommen tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant [[Hans Holmboe Fleischer]] den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant [[Svennik Anthon Høyer]]. Ivar Lerche Iversen kjøpte Jegersborg med tilliggende løkke fra Peter O. Iversens (hans far) konkursbo 18. januar 1889 for 21 500 kr. [[Albert Bøe|Albert Odin Bøe]] kjøpte eiendommen i 1898. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under [[den andre verdenskrig]] var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet «NS-huset» eller «Hirdheimen». Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling. | ||
Eiendommens våningshus har adresse Jegersborggata 11. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
*{{Nyhus 1999}}, s. 274-275 | *{{Nyhus 1999}}, s. 274-275 | ||
*Notiser og annonser i lokalavisene Jarlsberg og Larviks Amtstidende, Laurvigs Blad og Østlands-Posten | *Notiser og annonser i lokalavisene Jarlsberg og Larviks Amtstidende, Laurvigs Blad og Østlands-Posten | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Nasjonal Samling]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
Jegersborg er en tidligere løkkeeiendom i Larvik kommune i området Rønningen.
Historie
Jegersborg ble bebygd litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Eiendommen hadde brennevinsbrenneri (nå Jegersborggata 9) som løytnant Anton Høyer drev fra 1819 til ca. 1850. Jegersborg var den første av de bynære løkkene som ble utparsellert og bebygd med bolighus.
Den svenske eventyreren Carl Ingemann eide gården fra 1783. På Ingmans tid kan bygningen ha båret navnet Carlsroe, fordi området kaltes Carlsroerødningen på 1800-tallet, senere forenklet til Karlsrorønningen og Rønningen. Karlsrogata og Karlsrostredet er oppkalt etter Karlsro/Karlsrønningen.
Eiendommen tilhørte så kanselliråd Schwingel og deretter doktor Heiberg. I 1815 kjøpte løytnant Hans Holmboe Fleischer den for 6 240 rbd. N.V. Alt i 1820 ble gården solgt til løytnant Svennik Anthon Høyer. Ivar Lerche Iversen kjøpte Jegersborg med tilliggende løkke fra Peter O. Iversens (hans far) konkursbo 18. januar 1889 for 21 500 kr. Albert Odin Bøe kjøpte eiendommen i 1898. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i Nasjonal Samlings besittelse under navnet «NS-huset» eller «Hirdheimen». Innvielsen fant sted 14. desember 1940, og den rommet også kontorene til Larvik kretsorganisasjon av Nasjonal Samling.
Eiendommens våningshus har adresse Jegersborggata 11.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind: Byen, gården og menneskene omkring 1820, Larvik 1953
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 274-275
- Notiser og annonser i lokalavisene Jarlsberg og Larviks Amtstidende, Laurvigs Blad og Østlands-Posten