Jens Bjelke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Jens Bjelke (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 09:27

812 byte lagt til ,  5. okt. 2018
korr
Ingen redigeringsforklaring
(korr)
(30 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Jens Bjelke''' (fødd [[2. februar]] [[1580]], død [[7. november]] [[1659]]), var ein norsk adelsmann, godseigar, [[Leksikon:Lensvesen|lensherre]] og [[Leksikon:Norges rikes kansler|Noregs rikes kanslar]].
{{Innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|Austrattborgen5.JPG|Jens Bjelkes minnesmerke på [[Austrått]]|Morten Olsen Haugen|januar 2008}}'''[[Jens Bjelke]]''' (fødd [[2. februar]] [[1580]], død [[7. november]] [[1659]]) var ein norsk adelsmann, godseigar, [[Leksikon:Lensvesen|lensherre]] og [[Leksikon:Norges rikes kansler|Noregs rikes kanslar]]. Han tilhøyrde [[Bjelke (adelsslekt)|ei av dei viktigaste adelsslektene i Noreg]].</onlyinclude>


== Familie, utdanning, ekteskap ==
== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude>
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].  
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]].  


Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.  
Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude>


I [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).
11. februar  [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625).


Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna:
# [[Ove Bjelke|Ove]] (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]].
# Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld.
# [[Henrik Bjelke|Henrik]] (1615 -1683), [[Leksikon:Riksembetene|riksadmiral]], gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm.
# Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]].
# Christian (1616-1642), død i duell.
# Eiler, død som spebarn.
# Eiler Erik, død ung.
# [[Birgitte Jensdatter Bjelke|Birgitte]], gift med [[Daniel Ottesen Bildt]] til [[Hafslund]], i andre ekteskap med amtmann [[Frederik von Offenberg]].
# [[Jørgen Bjelke|Jørgen]] (1621-1696), generalløytnant, gift med [[Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff]].
# Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar.
# Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]].
# [[Sophie Bjelke|Sophie]], gift med oberst [[Otte Schade]] til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant [[Hans von Løwenhielm]] til Veirup.
# Herman (1627-1647).
# Corfits, død ugift.


Jens Bjelke og Sophie Brockenhus fekk desse borna:
Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642.
 
1. Ove (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]].
 
2. Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld.
 
3. Henrik (1615 -1683), [[Leksikon:Riksembetene|riksadmiral]], gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm.
 
4. Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]].
 
5. Christian (1616-1642), død i duell.
 
6. Eiler, død som spebarn.
 
7. Eiler Erik, død ung.
 
8. Birgitte, gift med [[Daniel Ottesen Bildt]] til [[Hafslund]], i andre ekteskap med [[Fredrik von Offenberg]].
 
9. Jørgen (1621-1696), generalløytnant, gift med [[Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff]].
 
10. Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar.
 
11. Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]].
 
12. Sophie, gift med oberst [[Otte Schade]] til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant [[Hans Løwenhielm]] til Veirup.
 
13. Herman (1627-1647).
 
14. Corfits, død ugift.
 
 
Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i nåverande [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642.


== Offentleg verksemd og forleningar ==
== Offentleg verksemd og forleningar ==
Linje 55: Linje 40:
*[[Bergenhus len]] 1. juni 1633-1. mai 1641
*[[Bergenhus len]] 1. juni 1633-1. mai 1641
*[[Stavanger len]] 1. mai 1641-1. mai 1646
*[[Stavanger len]] 1. mai 1641-1. mai 1646
*[[Maria kyrkje prostigods og Rakkestad len]] ([[Hobøl]] og [[Rakkestad]] i [[Østfold]], [[Vestre Bærum]] i [[Akershus]], [[Helgøya]] i [[Ringsaker]] i [[Hedmark]] og ein del strøgods) 30. mai 1646- 1661
*[[Maria kyrkje prostigods og Rakkestad len]] ([[Hobøl]] og [[Rakkestad]] i [[Østfold]], [[Vestre Bærum]] i [[Akershus]], [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Ringsaker]] i [[Hedmark]] og ein del strøgods) 30. mai 1646- 1661


== Jordegods ==
== Jordegods ==
Linje 64: Linje 49:
Ti år seinare, i [[1648]], hadde godskomplekset auka til 1688 thk, dvs. opp i mot ein femdel av det samla adelsgodset i landet. I dnne summen er medrekna grunnleige av strandsitjarar og ein del hovudgards[[lunnende]] som Jens Bjelke ikkje har teke med i sin sum i jordeboka, som var 1438 thk.<ref>Utrekningane her og oversynet elles over godset i 1648 er henta frå Hosar, H.P. 1981. Den viktigaste primærkjelda er Jens Bjelkes jordebok 1648 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 21.</ref>Godsopphopinga på Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine hender kulminerte om lag på det tidspunktet.
Ti år seinare, i [[1648]], hadde godskomplekset auka til 1688 thk, dvs. opp i mot ein femdel av det samla adelsgodset i landet. I dnne summen er medrekna grunnleige av strandsitjarar og ein del hovudgards[[lunnende]] som Jens Bjelke ikkje har teke med i sin sum i jordeboka, som var 1438 thk.<ref>Utrekningane her og oversynet elles over godset i 1648 er henta frå Hosar, H.P. 1981. Den viktigaste primærkjelda er Jens Bjelkes jordebok 1648 i Riksarkivet: Statthaldararkivet D IX 21.</ref>Godsopphopinga på Jens Bjelkes og Sophie Brockenhus sine hender kulminerte om lag på det tidspunktet.


Jordegodset grupperte seg rundt 13 [[Leksikon:Setegård|setegardar]] som kvar danna kjernen i like mange einskilde godskompleks. Setegardane var geografisk spreidd som følgjer: Seks i det nåverande [[Østfold]], to på [[Hedmarken]] fire i [[Fosen|Fosen len]] ([[Sør-Trøndelag]]), og ein på [[Nordmøre]]. I kortare periode i 1640-åra åtte Jens Bjelke også setegardane [[Hatteberg]] og [[Mel]] i [[Sunnhordland]], det som seinare skulle bli kjernen i [[Rosendal baroni]]. Også det tilliggjande leiglendingsgodset i 1648 var i hovudsak konsentrert i dei same distrikta som setegardane. Men det fanst og strøgods i dei nåverande fylka Nordland, Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Akershus og Vestfold. Tidlegare hadde godset vore enda meir spreiddDet var i alt 378 tilliggjande bondegardar (jordebokeiningar) med til saman minimum 453 [[Leksikon:Leilending|leiglendingar]]. Bortimot 350 av leiglendingane budde i same soknet som vedkomande setegard, og når Jens Bjelke hadde bygselretten til dei fleste av desse gardane, inneber det at dei fleste av dei 350 kan reknast som [[Leksikon:Ukedagsbønder|vekedagsbønder]]. Nedanfor følgjer eit oversyn over godset, ordna landsdel for landsdel og omtala setegard for setegard. (Jf. elles tabellarisk oversyn over godset [[Austrått#Utstrekninga_p.C3.A5_jordegodset|her]].)
Jordegodset grupperte seg rundt 13 [[Leksikon:Setegård|setegardar]] som kvar danna kjernen i like mange einskilde godskompleks. Setegardane var geografisk spreidd som følgjer: Seks i det nåverande [[Østfold]], to på [[Hedmarken]] fire i [[Fosen|Fosen len]] ([[Sør-Trøndelag]]), og ein på [[Nordmøre]]. I kortare periode i 1640-åra åtte Jens Bjelke også setegardane [[Hatteberg]] og [[Mel]] i [[Sunnhordland]], det som seinare skulle bli kjernen i [[Rosendal baroni]]. Også det tilliggjande leiglendingsgodset i 1648 var i hovudsak konsentrert i dei same distrikta som setegardane. Men det fanst og strøgods i dei nåverande fylka Nordland, Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Akershus og Vestfold. Tidlegare hadde godset vore enda meir spreidd. Jens Bjelke hadde da eigedomar også i [[Finnmark]], [[Rogaland]] og [[Hordaland]]. Det var i alt 378 tilliggjande bondegardar (jordebokeiningar) med til saman minimum 453 [[Leksikon:Leilending|leiglendingar]]. Bortimot 350 av leiglendingane budde i same soknet som vedkomande setegard, og når Jens Bjelke hadde bygselretten til dei fleste av desse gardane, inneber det at dei fleste av dei 350 kan reknast som [[Leksikon:Ukedagsbønder|vekedagsbønder]]. Nedanfor følgjer eit oversyn over godset, ordna landsdel for landsdel og omtala setegard for setegard. (Jf. elles tabellarisk oversyn over godset [[Austrått#Utstrekninga_p.C3.A5_jordegodset|her]].)


=== Gods i Fosen ===
=== Gods i Fosen ===
====[[Austrått]]====
====[[Austrått]]====
{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}}
{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}}
:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyre garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.  
:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyre garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet.  


:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen Ove arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.
:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det.


:Austrått med [[Leksikon:avlsgard|avlsgarden]] og kobbeveide på [[Tarva]], underbruket Gjølja, husmannsplassen Ottarsbu, to laksevorper og [[Bjugnholmen]] vart i 1648 taksert til 20 [[våger]] fisk tilsvarande 18 thk. Dertil kom to sagbruk i [[Bjugn]] og [[Stjørna]] som ikkje var inkludert i hovudgardstaksten.
:Austrått med [[Leksikon:avlsgard|avlsgarden]] og kobbeveide på [[Tarva]], underbruket Gjølja, husmannsplassen Ottarsbu, to laksevorper og [[Bjugnholmen]] vart i 1648 taksert til 20 [[våger]] fisk tilsvarande 18 thk. Dertil kom to sagbruk i [[Bjugn]] og [[Stjørna]] som ikkje var inkludert i hovudgardstaksten.
Linje 79: Linje 63:


====[[Tønnøl]]====
====[[Tønnøl]]====
:Setegarden Tønnøl (Tøndelgård) ligg i Nes i Bjugn kommune. Nes var anneks til Ørland hovudsokn i 1648.
:Setegarden Tønnøl (Tøndelgård) ligg i Nes i Bjugn kommune. Nes var anneks til Ørland hovudsokn i 1648.


Linje 87: Linje 70:


:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige. Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i [[Åfjord]] (10), Jøssund (1) og [[Rissa]] (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over [[Stjørdal]], [[Selbu]], [[Skogn]], [[Buvika]], [[Rennebu]], [[Hegra]], [[Orkdal]] og [[Namdal]] i Trøndelag og [[Lødingen]], [[Tjøtta]] og [[Værøy]] i [[Nordland]].
:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 68 thk. Dertil kom 11 riksdalar i grunnleige. Det låg i alt 30 gardar med minimum 35 leiglendingar til Tønnøls jordebok i 1648. Berre 3 gardar med 7 leiglendingsbruk låg innansoknes (Nes anneks). Gardane låg elles i [[Åfjord]] (10), Jøssund (1) og [[Rissa]] (1) i Fosen. Dertil kom strøgods i 15 gardar fordelte over [[Stjørdal]], [[Selbu]], [[Skogn]], [[Buvika]], [[Rennebu]], [[Hegra]], [[Orkdal]] og [[Namdal]] i Trøndelag og [[Lødingen]], [[Tjøtta]] og [[Værøy]] i [[Nordland]].


====[[Storfosen]]====
====[[Storfosen]]====
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648.


Linje 96: Linje 77:


:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.


====[[Holla]]====
====[[Holla]]====
Linje 104: Linje 84:
:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.
:Jens Bjelke kjøpte Holla-godset frå systera Vibeke i 1635. Ho hadde arva det etter faren Åge Bjelke. I 1651 måtte Jens Bjelke pantsetje godset til [[Christoffer Nilsen]], tollar på Nordmøre. I 1665 måtte Jens Bjelkes arvingar skøyte godset over på Christoffer Nilsen for å dekkje restgjelda.


:I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og Fillan.
:I jordeboka 1648 er Holla med avlsgarden Haug vurdert til 6 spann eller 12 våger fisk, tilsvarande 9 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset til Holla utgjorde 25 thk, og bestod av 26 gardar med minimum 38 leiglendingar. Dei fordelte seg med om lag halvparten i kvar av bygdene Hemne og Fillan.


=== Gods på Nordmøre ===
=== Gods på Nordmøre ===
====[[Kanestraum]]====
====[[Kanestraum]]====
:Kanestraum ligg ved [[Halsafjorden]] i [[Straumsnes]] i nåverande Tingvoll kommune. I 1648 høyrde garden til i [[Halsa anneks]] til [[Stangvik prestegjeld]].
:Kanestraum ligg ved [[Halsafjorden]] i [[Straumsnes]] i nåverande Tingvoll kommune. I 1648 høyrde garden til i [[Halsa anneks]] til [[Stangvik prestegjeld]].


Linje 119: Linje 95:


:Det tilliggjande leiglendingsgodset til Kanestraum utgjorde 40 thk pluss 4,5 riksdalar i grunnleige. Godset bestod av 19 gardar med 23 leiglendingar. 14 av gardane var innansoknes gods, dvs. at dei låg i Halsa anneks. Dei fem andre gardane låg i [[Frei]], [[Halsa]] og [[Tustna]].
:Det tilliggjande leiglendingsgodset til Kanestraum utgjorde 40 thk pluss 4,5 riksdalar i grunnleige. Godset bestod av 19 gardar med 23 leiglendingar. 14 av gardane var innansoknes gods, dvs. at dei låg i Halsa anneks. Dei fem andre gardane låg i [[Frei]], [[Halsa]] og [[Tustna]].


=== Gods på Hedmarken ===
=== Gods på Hedmarken ===
====[[Hovinsholm]]====
====[[Hovinsholm]]====
 
:Hovinsholm på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Mjøsa]] (Ringsaker kommune). I 1648 høyrde Helgøya til [[Nes i Hedmark|Nes]] prestegjeld. Men i den verdslege administrasjonen var Helgøya skild frå resten av soknet, i det ho var lagt under [[Mariakyrkje prosti gods og Rakkestad len]].
:Hovinsholm på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] (Ringsaker kommune). I 1648 høyrde Helgøya til [[Nes i Hedmark|Nes]] prestegjeld. Men i den verdslege administrasjonen var Helgøya skild frå resten av soknet, i det ho var lagt under [[Mariakyrkje prosti gods og Rakkestad len]].


:Hovinsholm med Skredshol (sjå nedanfor) var del av arven som Sophie Brockenhus fekk etter onkelen Peder Brockenhus. Dei to setegardane gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen generalløytnant Jørgen Bjelke.
:Hovinsholm med Skredshol (sjå nedanfor) var del av arven som Sophie Brockenhus fekk etter onkelen Peder Brockenhus. Dei to setegardane gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen generalløytnant Jørgen Bjelke.
Linje 132: Linje 105:


:Det tilliggjande leiglendingsgodset var taksert til 42,75 thk. Det bestod av 31 gardar med mimum 30 leiglendingar. Alle gardane låg på Helgøya, og Jens Bjelke var eineeigar til alle. Det meste av dette godset kom Jens Bjelke i hende ved eit stort makeskifte han gjorde med Mariakyrkja i 1639.<ref>Norske Rigs-Registranter VII s 574ff.</ref> Før 1639 utgjorde truleg Hovinsholm og Skredshol med tilliggjande leiglendingsgardar eitt godskompleks med Skredshol som avlsgard under Hovinsholm. Men innan 1648 er det altså omorganisert til to sjølvstendige gods.
:Det tilliggjande leiglendingsgodset var taksert til 42,75 thk. Det bestod av 31 gardar med mimum 30 leiglendingar. Alle gardane låg på Helgøya, og Jens Bjelke var eineeigar til alle. Det meste av dette godset kom Jens Bjelke i hende ved eit stort makeskifte han gjorde med Mariakyrkja i 1639.<ref>Norske Rigs-Registranter VII s 574ff.</ref> Før 1639 utgjorde truleg Hovinsholm og Skredshol med tilliggjande leiglendingsgardar eitt godskompleks med Skredshol som avlsgard under Hovinsholm. Men innan 1648 er det altså omorganisert til to sjølvstendige gods.


====[[Skredshol]]====
====[[Skredshol]]====
 
{{thumb|Skredshollaaven.jpg|Skredshollåven}}
:Skredshol ligg i [[Ringsaker]] sokn i Ringsaker kommune.
:Skredshol ligg i [[Ringsaker]] sokn i Ringsaker kommune.
Skredshols status var framleis i 1648 noko tvetydig, i det garden i Jens Bjelkes jordebok er nemnd som «Hoved- eller avlsgård». Godset var med blant det som Sophie Brockenhus arva etter onkelen Peder Brockenhus. Hovinsholm og Skredshol gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen Jørgen.
:Skredshols status var framleis i 1648 noko tvetydig, i det garden i Jens Bjelkes jordebok er nemnd som «Hoved- eller avlsgård». Godset var med blant det som Sophie Brockenhus arva etter onkelen Peder Brockenhus. Hovinsholm og Skredshol gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen Jørgen.


:Hovudgardstaksten var i 1648 3 skippund korn, tilsvarande 7,5 thk.
:Hovudgardstaksten var i 1648 3 skippund korn, tilsvarande 7,5 thk.
Linje 144: Linje 116:


=== Gods i Østfold ===
=== Gods i Østfold ===
====[[Elingård]]====
====[[Elingård]]====
{{thumb|Elingaardstor.jpg|Elingård sett gjennom borggården|Hege Glad}}
{{thumb|Elingaardstor.jpg|Elingård sett gjennom borggården|Hege Glad}}
:Elingård ligg i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad]] kommune og tilhøyrde i 1648 Onsøy sokn og len.
:Elingård ligg i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad]] kommune og tilhøyrde i 1648 Onsøy sokn og len.
Linje 157: Linje 127:


====[[Kjølberg]]====
====[[Kjølberg]]====
 
:Kjølberg ligg i likskap med [[Elingaard|Elingård]] i Onsøy.
:Kjølberg ligg i likskap med Elingård i Onsøy.


:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.
:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren.
Linje 164: Linje 133:
:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.  
:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss.  


:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.
:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy (Fredrikstad)|Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune.
 
====[[Evje]]====


====[[Evje (Rygge)|Evje]]====
:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].
:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]].


Linje 177: Linje 145:


====[[Sande i Tune|Sande]]====
====[[Sande i Tune|Sande]]====
:Sande ligg i Tune i nåverande Sarpsborg kommune. I 1648 tilhøyrde det hovudsoknet i Tune prestegjeld.
:Sande ligg i Tune i nåverande Sarpsborg kommune. I 1648 tilhøyrde det hovudsoknet i Tune prestegjeld.


Linje 185: Linje 152:


:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde i alt 111 thk. Det fordelte seg på 20 gardar i Tune, 7 i Råde, 2 i Svindal (i Våler), 3 i Varteig, ein i Nittedal i Akershus og 1 i Østre Aker (Tøyen gard, nå i Oslo).
:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde i alt 111 thk. Det fordelte seg på 20 gardar i Tune, 7 i Råde, 2 i Svindal (i Våler), 3 i Varteig, ein i Nittedal i Akershus og 1 i Østre Aker (Tøyen gard, nå i Oslo).


====[[Veden]]====
====[[Veden]]====
:Veden ligg i [[Tistedalen]] i dagens [[Halden]] kommune. I 1648 tilhøyrde garden [[Asak]] anneks til [[Berg i Østfold|Bergs prestegjeld]]. I den verdslege eadministrasjonen låg den under [[Idd og Marker len]].
:Veden ligg i [[Tistedalen]] i dagens [[Halden]] kommune. I 1648 tilhøyrde garden [[Asak]] anneks til [[Berg i Østfold|Bergs prestegjeld]]. I den verdslege eadministrasjonen låg den under [[Idd og Marker len]].


Linje 196: Linje 161:


:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 32 thk i landskyld. Dertil kom grunnleige på i alt 27 riksdalar. Det var i alt 12 gardar med minimum 11 leiglendingar. 3 av gardane låg i hovudgardssoknet (Asak), og Jens Bjelke oppnådde også vekedagsstatus for 4 gardar i Idd. Så var det 3 gardar i [[Rødenes]] og 1 gard i [[Øymark]].
:Det tilliggjande leiglendingsgodset utgjorde 32 thk i landskyld. Dertil kom grunnleige på i alt 27 riksdalar. Det var i alt 12 gardar med minimum 11 leiglendingar. 3 av gardane låg i hovudgardssoknet (Asak), og Jens Bjelke oppnådde også vekedagsstatus for 4 gardar i Idd. Så var det 3 gardar i [[Rødenes]] og 1 gard i [[Øymark]].


====[[Herrebrøden]]====
====[[Herrebrøden]]====
:Herrebrøden ligg i nåverande Halden kommune, i [[Rokke]], som i 1648 var anneks til Bergs prestegjeld. Det låg til Idd og Marker len i den verdslege administrasjonen.
:Herrebrøden ligg i nåverande Halden kommune, i [[Rokke]], som i 1648 var anneks til Bergs prestegjeld. Det låg til Idd og Marker len i den verdslege administrasjonen.


Linje 213: Linje 176:
*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}}
*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}}
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872.
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}}
 
 


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>


{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}}
[[Kategori:Norges rikes kanslere]]
[[Kategori:Norges rikes kanslere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Adel]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Personer fra Ørland kommune]]
[[kategori:Austrått]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1580]]
[[Kategori:Fødsler i 1580]]
[[Kategori:Dødsfall i 1659]]
[[Kategori:Dødsfall i 1659]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]]
{{F2}}
{{nn}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/81353...1175661»

Navigasjonsmeny