Skribenter
95 092
redigeringer
m (→Kilder) |
|||
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| Jens Kristian Meinich Bratlie foto 1914.jpg|Jens Bratlie fotografert som generalkrigskommisær i 1914. |[[Gustav Borgen]]/Norsk Folkemuseum. }} | ||
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i [[Oslo]]) var jurist, offiser og politiker ([[Høyre|H]]). Han var [[stortingsrepresentant]], odelstingspresident og [[stortingspresident]], og var [[statsminister]] 1912-1913. Som offiser var han blant annet i en årrekke [[generalkrigskommissær]]. | |||
'''[[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Kristian (Christian) Meinich Bratlie]]''' (17. januar 1856 i [[Nordre Land]], død 15. september 1939 i Oslo) var jurist, offiser og politiker (H). | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870) og forble ugift. | Jens Kristian Meinich Bratlie var sønn av sakfører og lensmann [[Erik Bratlie]] (1814-1890) og Bolette Sofie Meinich (1821–1870), som var søster av embetsmann og politiker [[Hans Thomas Meinich]] (1819-1878) og brukseier [[Jørgen Henrik Meinich]] (1820-1911). Jens Bratlie forble ugift. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Jens Bratlie tok eksamen ved Den Militære Høiskole i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889. | Jens Bratlie tok eksamen ved [[Den militære høyskole|Den Militære Høiskole]] i 1880. Han ble cand.jur. i 1885 og var advokatfullmektig 1886-1889. | ||
Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i Forsvarsdepartementet. I 1898 ble han generalkrigskommissær og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906. | Bratlie ble kaptein i 1893, etter noen år som ekspedisjonssekretær i [[Forsvarsdepartementet]]. I 1898 ble han generalkrigskommissær og dessuten generaladvokat for Armeens rettsvesen fra 1906. | ||
Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident. | Som politiker representerte Bratlie [[Høyre]]. Han satt på Stortinget for Kristiania 1900-1912 og 1916-1918. 1906-1909 var han odelstingspresident, og 1910-1912 var han stortingspresident. | ||
Da statsminister [[Wollert Konow]] fra Frisinnede Venstre måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie | Da statsminister [[Wollert Konow (SB)]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte søke avskjed i februar 1912, ble han etterfulgt av Jens Bratlie, som samtidig ble sjef for Forsvarsdepartementet og [[Revisjonsdepartementet]]. Bratlie satt som statsminister til januar 1913, da han ble etterfulgt av [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. | ||
{{Utdypende artikkel|Jens Bratlies regjering}} | |||
Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909. | Bratlie var, delvis av forsvarsmessige årsaker, positiv til unionen med Sverige. Som stortingsmann hadde han avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909. | ||
Bratlie var formann i Høyres sentralstyre 1911-1919. I 1925 undertegnet han oppropet til dannelsen av [[Fedrelandslaget]], hvor han en periode var styremedlem. | Bratlie var formann i Høyres sentralstyre 1911-1919. I 1925 undertegnet han oppropet til dannelsen av [[Fedrelandslaget]], hvor han en periode var styremedlem. | ||
Jens Bratlie var kommandør av [[St. Olavs Orden]]. | Jens Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær i 1929. Han var kommandør av [[St. Olavs Orden]]. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1865 er | Ved folketellingen for 1865 er Jens Bratlie oppført sammen med foreldrene og en rekke søsken på eiendommen ''Nystuen'' i Land prestegjeld. Ved folketellingen for 1875 er han oppført som ''Cadet'' på adressen [[Youngs gate]] 11 i Kristiania (der Folkets hus står i dag), og ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført som ''Lieutenant'' i [[Bjølsengata]] 20. | ||
Ved folketellingen for 1910 er Bratlie oppført som Generalkrigskommisær på samme adresse. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført på adressen [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 14, og i 1937 på adressen [[Observatorie terrasse]] 7. | Ved folketellingen for 1910 er Bratlie oppført som ''Generalkrigskommisær'' på samme adresse. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført på adressen [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]] 14, og i 1937 på adressen [[Observatorie terrasse]] 7. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 33: | Linje 31: | ||
{{sitat|Med sin sterke og bestemte innstilling og med sin djerve og pågående debatteringsmåte kunne han ofte virke skarp, men vi som var sammen med ham her i tinget, satte pris på hans saklige dyktighet og store offentlige interesse, og vi lærte å forstå at i denne ranke og sterke personlighet banket et varmt og godt hjerte for land og folk.}} | {{sitat|Med sin sterke og bestemte innstilling og med sin djerve og pågående debatteringsmåte kunne han ofte virke skarp, men vi som var sammen med ham her i tinget, satte pris på hans saklige dyktighet og store offentlige interesse, og vi lærte å forstå at i denne ranke og sterke personlighet banket et varmt og godt hjerte for land og folk.}} | ||
I sin artikkel om Jens Bratlie i Norsk biografisk leksikon gir Gunnar Christie Wasberg denne beskrivelsen av ham (utdrag): | I sin artikkel om Jens Bratlie i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' gir Gunnar Christie Wasberg denne beskrivelsen av ham (utdrag): | ||
{{sitat|Han var en intelligent, robust og samtidig autoritær personlighet, preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med, og som var rotfestet hos ham.}} | {{sitat|Han var en intelligent, robust og samtidig autoritær personlighet, preget av den bondekonservatismen han var vokst opp med, og som var rotfestet hos ham.}} | ||
Linje 49: | Linje 47: | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257132463 Folketellingen for Kristiania 1885] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392143898 Folketellingen for Kristiania 1910] | ||
* {{hbr1-1|pf01052055014938|Jens Bratlie}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}} | {{DEFAULTSORT:Bratlie,Jens (1856-1939)}} | ||
Linje 58: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Nordre Land kommune]] | [[Kategori:Nordre Land kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Stortingspresidenter]] |