Jens Grønbech Wessel: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
Ingen redigeringsforklaring
(lenke)
Linje 7: Linje 7:


== Virke ==
== Virke ==
Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref>
Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd [[Iver Jentoft]], derav navnet.<ref>Wessel, ''Stamtavle over de ældre norske familier Wessel'', side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.</ref>


Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på.
Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på.
29 014

redigeringer