Jens Jonasson: Forskjell mellom sideversjoner
(utviding - tiendmanntala) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jens Jonasson''' | '''Jens Jonasson''' er den fyrste soknepresten ein kjenner namnet til i [[Jostedalen]] etter nyryddinga på 1500-talet og reformasjonen. Han er nemnd som sokneprest i 1604<ref>Zachariassen 1961, s. 10</ref>. Opphavet hans er ukjend, men Jens kan ha vore far til den seinare soknepresten [[Tøger Jensson]] som truleg var frå prestegarden i Jostedalen. | ||
Det er uvisst kor lenge Jens Jonasson levde og kor lenge han var prest i Jostedalen. Albert Hatting skriv òg at han er nemnd som prest i Jostedalen 1620.<ref>Hatting c1775, s. 113 (jf. Lampe 1996, s. 1), med uvisst kjeldegrunnlag</ref>, og Øyane gissar på at Jens var fødd kring 1570 og død seinast 1625,<ref>Øyane 1994, s. 326</ref>. Etter å ha vore fråverande i tiendmanntala for Sogn 1607-1614, dukkar Jostedalen årleg opp i tiendmanntala frå 1615-16 til 1618-19. Her er Jostedalen oppført som "et lidet annex" under [[Hafslo]].<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1933 Kongetienda 1614-18] (Jostedal historielag)</ref> Dette fortel truleg om ein ny status for prestekallet i 1614/15, og det kan tyde på at Jens var død eller ute av embetet alt då. Sikkert er det iallfall at etterfølgjaren [[Mikkel Nilsson]] var sokneprest i Jostedalen seinast i 1621, truleg året før. | |||
==Notar== | ==Notar== | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
*Zachariassen, Bjørn. (1961). ''Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll. 1605-1624.'' (Bd. 1). Oslo: Instituttet. | *Zachariassen, Bjørn. (1961). ''Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll. 1605-1624.'' (Bd. 1). Oslo: Instituttet. | ||
*Hatting, Albert. (c1775). ''Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om det Bergenske Clerisie fra Reformationen til værende Tiid.'' (Tredie Deel.) Utrykt manuskript, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Ms.4° 57. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1080 digital utgåve, Jostedal historielag]) | *Hatting, Albert. (c1775). ''Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om det Bergenske Clerisie fra Reformationen til værende Tiid.'' (Tredie Deel.) Utrykt manuskript, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Ms.4° 57. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1080 digital utgåve, Jostedal historielag]) | ||
*Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=466&storleik= digital utgåve, Digitalarkivet]) | *Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 1. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=466&storleik= digital utgåve, Digitalarkivet]) | ||
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune.([http://www.nb.no/utlevering/nb/3e0d6828c2b4d539b4d38892e2274895#&struct=DIV358 digital utgåve, NBdigital]) | *Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune.([http://www.nb.no/utlevering/nb/3e0d6828c2b4d539b4d38892e2274895#&struct=DIV358 digital utgåve, NBdigital]) | ||
*[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=108 Prestar i Jostedalen ca 1300-1395] (Jostedal historielag) | *[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=108 Prestar i Jostedalen ca 1300-1395] (Jostedal historielag) |
Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 08:56
Jens Jonasson er den fyrste soknepresten ein kjenner namnet til i Jostedalen etter nyryddinga på 1500-talet og reformasjonen. Han er nemnd som sokneprest i 1604[1]. Opphavet hans er ukjend, men Jens kan ha vore far til den seinare soknepresten Tøger Jensson som truleg var frå prestegarden i Jostedalen.
Det er uvisst kor lenge Jens Jonasson levde og kor lenge han var prest i Jostedalen. Albert Hatting skriv òg at han er nemnd som prest i Jostedalen 1620.[2], og Øyane gissar på at Jens var fødd kring 1570 og død seinast 1625,[3]. Etter å ha vore fråverande i tiendmanntala for Sogn 1607-1614, dukkar Jostedalen årleg opp i tiendmanntala frå 1615-16 til 1618-19. Her er Jostedalen oppført som "et lidet annex" under Hafslo.[4] Dette fortel truleg om ein ny status for prestekallet i 1614/15, og det kan tyde på at Jens var død eller ute av embetet alt då. Sikkert er det iallfall at etterfølgjaren Mikkel Nilsson var sokneprest i Jostedalen seinast i 1621, truleg året før.
Notar
- ↑ Zachariassen 1961, s. 10
- ↑ Hatting c1775, s. 113 (jf. Lampe 1996, s. 1), med uvisst kjeldegrunnlag
- ↑ Øyane 1994, s. 326
- ↑ Kongetienda 1614-18 (Jostedal historielag)
Litteratur
- Zachariassen, Bjørn. (1961). Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll. 1605-1624. (Bd. 1). Oslo: Instituttet.
- Hatting, Albert. (c1775). Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om det Bergenske Clerisie fra Reformationen til værende Tiid. (Tredie Deel.) Utrykt manuskript, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Ms.4° 57. (digital utgåve, Jostedal historielag)
- Lampe, Johan Fredrik. (1896). Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger. (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 1. (digital utgåve, Digitalarkivet)
- Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune.(digital utgåve, NBdigital)
- Prestar i Jostedalen ca 1300-1395 (Jostedal historielag)
Forgjengar: Ukjent |
Prestar i Jostedalen (Før–ca 1621)
|
Etterfølgjar: Mikkel Nilsson |