Jens Nilssøn: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Jens Nilssøn (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. apr. 2017 kl. 07:36

751 byte lagt til ,  3. apr. 2017
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hallvardskatedralen - Gravminne over biskop Jens Nielssøn og Magdalena Frantzdatter.JPG|Jens Nilssøn og Magdalena Frantzdatters gravminne i Hallvardskatedralen.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|No-nb digibok 2011041506022 0501 1 b.jpg|Biskop Jens Nilssøn.}}
{{thumb|Hallvardskatedralen - Gravminne over biskop Jens Nielssøn og Magdalena Frantzdatter.JPG|Jens Nilssøn og Magdalena Frantsdatters gravminne i Hallvardskatedralen.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb høyre| Biskop Jens Nilssøns gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Biskop Jens Nilssøns gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[Jens Nilssøn]]''' (født [[1538]] i [[Oslo]], død våren [[1600]]; latinsk navneform ''Johannes Nicolai'' også brukt) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] (biskop) fra [[1580]] til sin død.
'''[[Jens Nilssøn]]''' (født [[1538]] i [[Oslo]], død våren [[1600]]; latinsk navneform ''Johannes Nicolai'' også brukt) var [[Oslo bispedømme|superintendent av Oslo]] (biskop) fra [[1580]] til sin død.


Jens' foreldre var skipper og styrmann Nils Jørgen Frendeson og Hilleborg Jonsdatter. Han ble født i Oslo, og skrev selv ned at faren var dansk mens moren var av norsk bondeslekt. Det har blitt hevdet at [[Lauritz Nilssøn]], kjent som «Kloster-Lasse», var hans bror, men han regnes nå normalt for å være sønn av en Nils Lauritzsøn.  
Jens' foreldre var skipper og styrmann Nils Jørgen Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter. Han ble født i Oslo, og skrev selv ned at faren var dansk mens moren var av norsk bondeslekt. Det har blitt hevdet at [[Lauritz Nilssøn]], kjent som «Kloster-Lasse», var hans bror, men han regnes nå normalt for å være sønn av en Nils Lauritzsøn fra Tønsberg. Nils Jørgen Frendesonius er i kilder omtalt som skipper og styrmann, og var som nevnt dansk. Mora var av slekta på [[Hvam (Nes i Akershus)|Hvam]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Et av Jens Nilssøns søsken var [[Anders Nilsson Cold|Anders Nilssøn Cold]], som var rådmann i Oslo.


Den [[16. januar]] [[1564]] giftet han seg med Magdalena Frantsdatter Berg, som var datter av superintendent [[Frants Berg]] av Oslo og Karine Lauridsdatter. Familiebakgrunnen til Jens Nilssøn tilsier at han ville fått det vanskelig med å stige i gradene i kirken uten gjennom et slikt ekteskap. På den annen side må han ha hatt kvaliteter som appellerte til Frants Berg, ellers ville ikke denne ha tillatt ekteskapet med datteren. Magdalena døde i barselseng i [[1583]], og Jens Nilssøn giftet seg for andre gang den [[16. januar]] [[1586]] med Anna Olufsdatter Glad, som var datter av Oslos borgermester [[Oluf Glad]] og Margrete Pedersdatter. Hun var bare femten år gammel, mens han var 47. Han ble gjennom sin første kone svoger til [[Rasmus Hjort]] og mormor far til [[Iver Pederssøn Adolph]].
Den [[16. januar]] [[1564]] giftet han seg med [[Magdalena Frantsdatter Berg]], som var datter av superintendent [[Frants Berg]] av Oslo og Karine Lauridsdatter. Familiebakgrunnen til Jens Nilssøn tilsier at han ville fått det vanskelig med å stige i gradene i kirken uten gjennom et slikt ekteskap. På den annen side må han ha hatt kvaliteter som appellerte til Frants Berg, ellers ville ikke denne ha tillatt ekteskapet med datteren. Magdalena døde i barselseng i [[1583]], og Jens Nilssøn giftet seg for andre gang den [[16. januar]] [[1586]] med Anna Olufsdatter Glad, som var datter av Oslos borgermester [[Oluf Glad]] og Margrete Pedersdatter. Hun var bare femten år gammel, mens han var 47. Han ble gjennom sin første kone svoger til [[Rasmus Hjort]] og mormors far til [[Iver Pederssøn Adolph]].


Jens Nilssøn regnes som en sentral person blant [[Oslohumanistene]]. Rasmus Hjort var gift med Magdalena Frantsdatters søster, og [[Hallvard Gunnarssøn]] var gift med Hjorts datter Anna. En av Jens Nilssøns egne døtre giftet seg senere med [[Jacob Jacobsen Wolf]], som var rektor ved den lærde skolen i Oslo. Slik ekteskapet hadde hjulpet karrieren kom han gjennom det også inn i denne kretsen av intellektuelle.  
Jens Nilssøn regnes som en sentral person blant [[Oslohumanistene]]. Rasmus Hjort var gift med Magdalena Frantsdatters søster, og [[Hallvard Gunnarssøn]] var gift med Hjorts datter Anna. En av Jens Nilssøns egne døtre giftet seg senere med [[Jacob Jacobsen Wolf]], som var rektor ved den lærde skolen i Oslo. Slik ekteskapet hadde hjulpet karrieren kom han gjennom det også inn i denne kretsen av intellektuelle.  


Han hadde gått på skole i Oslo og Danmark før han begynte studiet ved Universitetet i København. I [[1558]] tok han baccalaureusgrad der, og i [[1571]] magistergraden. Allerede under studietiden vendte han tilbake til Norge, og i [[1558]]/[[1559]] fikk han sin første stilling som hører ved [[Oslo katedralskole]]. I [[1563]] ble han rektor samme sted. Denne stillingen sa han opp i [[1571]], uten at det er klart hvorfor han gjorde dette uten å ha en annen jobb å gå over i. I [[1572]] ble han så utnevnt til assistent for Frants Berg av [[Oslo domkapitel]], med løfte om å bli Bergs etterfølger som superintendent. Da Berg trakk seg tilbake i [[1580]] ble Jens Nilssøn så valgt til superintendent. Bevarte prekener viser at han var en dyktig forkynner, og at han var en varm talsmann for Luthers lære.
Han hadde gått på skole i Oslo og Danmark før han begynte studiet ved Universitetet i København. I [[1558]] tok han baccalaureusgrad der, og i [[1571]] magistergraden. Allerede under studietiden vendte han tilbake til Norge, og i [[1558]]/[[1559]] fikk han sin første stilling som [[hører]] ved [[Oslo katedralskole]]. I [[1563]] ble han rektor samme sted. Denne stillingen sa han opp i [[1571]], uten at det er klart hvorfor han gjorde dette uten å ha en annen jobb å gå over i. I [[1572]] ble han så utnevnt til assistent for Frants Berg av [[Oslo domkapitel]], med løfte om å bli Bergs etterfølger som superintendent. Da Berg trakk seg tilbake i [[1580]] ble Jens Nilssøn så valgt til superintendent. Bevarte prekener viser at han var en dyktig forkynner, og at han var en varm talsmann for Luthers lære.


Mye av gjenoppbyggingen av kirken etter [[reformasjonen]] falt på Jens Nilssøn. Hans forgjengere etter den store omveltningen hadde i stor grad måttet fokusere på det praktiske med å skaffe nok lutherske prester og å holde hjulene i gang. Oslo hadde også blitt rasert i [[1567]], under [[beleiringen av Akershus 1567|beleiringen av Akershus]]. Blant annet var domkirken, [[Hallvardskatedralen]], blitt skadet. Han foretok en rekke [[visitas]]er, noen av dem til menigheter som ikke hadde hatt bispevisitas etter reformasjonen. Gammelt [[kirkegods]], som nå var tilfalt kronen, ble registrert. I [[1591]] ble det utgitt et register over dette, som også omfatter kirker som hadde falt ut av bruk. Hans beretninger om reisen går i detaljer om reisemåter og forholdene underveis, og er en viktig kilde til perioden. I alt er sju visitasbøker bevart, og de inneholder mange opplysninger om gårder og steder, og angir avstandene mellom disse i etter våre mål nokså unøyaktige enheter men like fullt godt nok til at det er til stor hjelp for å rekonstruere 1500-tallslandskapet. Han forteller også mye om hvordan han blir mottatt rundt omkring i stiftet, og gir da opplysninger om mat og drikke, skikker og mennesker. Det var et stort stift han hadde tatt over. Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] oppløst og gjeninnlemmet i Oslo. Grensene mot Sverige var også forskjellige fra i dag, så mot øst gikk bispedømmet til [[Særna]] og i sør til [[Göta elv]].  
Mye av gjenoppbyggingen av kirken etter [[reformasjonen]] falt på Jens Nilssøn. Hans forgjengere etter den store omveltningen hadde i stor grad måttet fokusere på det praktiske med å skaffe nok lutherske prester og å holde hjulene i gang. Oslo hadde også blitt rasert i [[1567]], under [[beleiringen av Akershus 1567|beleiringen av Akershus]]. Blant annet var domkirken, [[Hallvardskatedralen]], blitt skadet. Han foretok en rekke [[visitas]]er, noen av dem til menigheter som ikke hadde hatt bispevisitas etter reformasjonen. Gammelt [[kirkegods]], som nå var tilfalt kronen, ble registrert. I [[1591]] ble det utgitt et register over dette, som også omfatter kirker som hadde falt ut av bruk. Hans beretninger om reisen går i detaljer om reisemåter og forholdene underveis, og er en viktig kilde til perioden. I alt er sju visitasbøker bevart, og de inneholder mange opplysninger om gårder og steder, og angir avstandene mellom disse i etter våre mål nokså unøyaktige enheter men like fullt godt nok til at det er til stor hjelp for å rekonstruere 1500-tallslandskapet. Han forteller også mye om hvordan han blir mottatt rundt omkring i stiftet, og gir da opplysninger om mat og drikke, skikker og mennesker. Det var et stort stift han hadde tatt over. Ved reformasjonen ble [[Hamar bispedømme]] oppløst og gjeninnlemmet i Oslo. Grensene mot Sverige var også forskjellige fra i dag, så mot øst gikk bispedømmet til [[Særna]] og i sør til [[Göta elv]].  
Linje 18: Linje 20:
I tillegg til at han mestret latin svært godt leste og skrev han også [[norrønt språk|norrønt]]. Han skrev av et manuskript fra [[1300-tallet]] med en del av ''[[Heimskringla]]''. [[Tormod Torfæus]] brukte dette manuskriptet, som han kalte ''Jǫfraskinna'' som kilde i [[1701]]. Det gikk senere tapt i en brann, men Jens Nilssøns avskrift er bevart.
I tillegg til at han mestret latin svært godt leste og skrev han også [[norrønt språk|norrønt]]. Han skrev av et manuskript fra [[1300-tallet]] med en del av ''[[Heimskringla]]''. [[Tormod Torfæus]] brukte dette manuskriptet, som han kalte ''Jǫfraskinna'' som kilde i [[1701]]. Det gikk senere tapt i en brann, men Jens Nilssøns avskrift er bevart.


[[Biskop Jens Nilssøns gate]] på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] er oppkalt etter ham. Han eide gården [[Vålen (Oslo)|Vålen]], som blant annet omfatta området veien ligger i og som har gitt navn til [[Vålerenga]]. I [[Bærum kommune]] har veien [[Bispebakken]] navn etter ham.
[[Biskop Jens Nilssøns gate]] på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] er oppkalt etter ham. I kraft av sitt embete eide han gården [[Volin (gård i Oslo)|Volin]], som blant annet omfatta området veien ligger i og som har gitt navn til [[Vålerenga]]. I [[Bærum kommune]] har veiene [[Bispebakken]] og [[Bispeveien (Bærum)|Bispeveien]] navn etter ham, som har opphav i at han i sin visitasbok fra 1594 beskriver veien fra Oslo til Ringerike gjennom Bærum.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 24: Linje 26:
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Nilss%C3%B8n/utdypning Jens Nilssøn] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Nilss%C3%B8n/utdypning Jens Nilssøn] i ''Norsk biografisk leksikon''
* Bang, A. Chr.: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/cd0c84d60c63cc9c0402db137d1a7f43.nbdigital?lang=no#0 Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet''], Kristiania 1895
* Bang, A. Chr.: ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/cd0c84d60c63cc9c0402db137d1a7f43.nbdigital?lang=no#0 Den norske Kirkes Historie i Reformations-Aarhundredet''], Kristiania 1895
* Brøgger, A.W.: [http://no.wikisource.org/wiki/Biskop_Jens_Nilss%C3%B8ns_visitatsb%C3%B8ger_og_reiseerindringer_1574%E2%80%931597 Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597]'', Kristiania 1885
* Brøgger, A.W. (red.): [http://no.wikisource.org/wiki/Biskop_Jens_Nilss%C3%B8ns_visitatsb%C3%B8ger_og_reiseerindringer_1574%E2%80%931597 Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597]'', Kristiania 1885
* {{Jens Nilssøn 1981}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Nilss%C3%B8n Jens Nilssøn] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål''
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Nilss%C3%B8n Jens Nilssøn] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål''


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/424187...880905»

Navigasjonsmeny