Jernbane: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Jernbane]]''' har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På [[1600-tallet]] begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av [[1820-åra]].  

Den første jernbanen man kjenner til i Norge som gikk over en viss avstand var den hestetrukne banen mellom [[Damtjern]] og [[Storflåtan]] på [[Krogskogen]]. Den ble anlagt i [[1805]], og var 1,4 km lang. Banen ble brukt til å frakte tømmer. I [[1825]] kom Gjøsbubanen på [[Otteid-anlegget]] i [[Marker]] i [[Østfold]], et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom [[Øymarksjøen]] og [[Stora Lee]]. Et lignende jernbane- og kanalanlegg, [[Mortsjølungen-Tvillingtjernanlegget]], forbandt [[Mangenvassdraget]] og [[Haldenvassdraget]] fra [[1849]].  

Den første lokomotivjernbanen i Norge, [[Hovedbanen]], ble påbegynt i [[1851]]. Sporet gikk fra [[Oslo|Christiania]] til [[Eidsvoll]], og ble åpnet i [[1854]]. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I [[1857]] ble de neste banene – [[Hamar]]-[[Grundset]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Trondheim]]-[[Støren]] – vedtatt bygget. Det ble nå bestemt at man ikke skulle ha utenlandske investorer. I [[1926]] ble Hovedbanen tatt over av [[Norges Statsbaner]], som hadde blitt grunnlagt i [[1883]].  

Utbyggingen av det norske jernbanenettet skjedde uten noen overordnet plan. [[Rørosbanen]] var ferdig alt i [[1877]], men ellers ble stambanene anlagt del for del, og var dermed sent ferdige i forhold til utbyggingen i andre vest-europeiske land. [[Bergensbanen]] var klar i [[1909]], [[Dovrebanen]] i [[1921]], [[Sørlandsbanen]] i [[1944]] mens [[Nordlandsbanen]] ikke nådde [[Bodø]] før i [[1962]]. Langs kysten var båttrafikk enklere, ikke minst på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det dyrt å bygge ut jernbane. Norge har omkring 4500 km jernbane, mot rundt 18 000 km på det meste i Sverige.

Etter 1962 har det ikke vært noen stor utbygging av jernbanen. Det har vært noe utvidelse av kapasiteten på noen strekninger, mens flere baner som tidligere var vedtatt bygget aldri ble realisert. Dette gjelder blant annet [[Gjøvik]]-[[Lillehammer]], [[Åndalsnes]]-[[Ålesund]] og direktlinje [[Oslo]]-[[Hønefoss]].  

 

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge|Jernbanen i Norge|nb}}