Jernverksminner i Aust-Agder: Forskjell mellom sideversjoner

== Historie ==

[[Bilde:Jacob Aall.jpeg|thumb|Jacob Aall.]]"Som Norge har sit Kongsberg, hvor Sølvet flyder i de rigeste Strømme, saa har det sit Arendal, i hvis Jerngruber de fleste Norges Værker have hentet deres rigeste og bedste Jernmalmer" skrev jernverkseieren på Næs - [[Jacob Aall]] - i sin bok Om Bjergværksvæsenet i 1833.

I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruvene i Arendalsfeltet. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bønder/skogeiere og deres arbeidsfolk hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner, kullmilerester ("kølabånner") og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.

I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne artikkelen presenteres også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.

'''Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand''' [http://www.jernverksmuseet.no]

[[Bilde:NJM 1.jpg|thumb|Næs Jernverksmuseum.]]Det gamle jernverket (1665 - 1959) ved Storelva har blitt museum, der man kan se hvordan jern og stål ble laget i gamle dager. Museet er åpent fra midten av mai og ut august, ellers på bestilling. Kafé, museumsbutikk, film, omvisning i produksjonsbygninger, ovnsutstilling og historisk utstilling. Romantisk landskapspark (Lunden) tilgjengelig hele året.

I omvisningene på museet inngår først en introduksjonsfilm, deretter et besøk i den store masovnen der jernet ble smeltet (med fungerende vannhjul og blåsemaskin), en tur i stangjernshammeren, og kanskje en kikk inn i stålverket, materiallageret eller maskinverkstedet. Museet har også en jernverkshistorisk utstilling med bilder og modeller, og en flott ovnsutstilling.

Den romantiske parken Lunden er en del av museumsområdet, og nærmeste nabo er golfanlegget til Arendal og omegn golfklubb som ligger på den gamle innmarka til verkseiergården.

Som museum har Næs Jernverk status som ett av en liten gruppe spesielt utvalgte teknisk-industrielle kulturminner som får ekstra oppmerksomhet og tilskudd fra statlig hold.

Museet har ansvar for og ambisjoner om å sette fokus på hele den norske jernverkshistorien, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom årlige jernverkshistoriske seminarer og utgivelse av skriftserien Fortuna.

Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette. I årene fram mot 2014 og markeringa av 200-årsjubileet for grunnloven driver Næs Jernverksmuseum et eget Jacob Aall-prosjekt [http://www.jernverksmuseet.no/?parent_text=18&page=18&JACOB%20AALL%201814%20-%202014]

'''Forvaltergården, Tvedestrand'''

Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren [[Jørgen Løvland]], og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.

Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.

Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.  

'''Fosstveit Bru, Tvedestrand'''

   

Slik beskriver Tvedestrand kommune Fosstveit-brua på sine hjemmesider:

"Av andre severdigheter i kommunen bør nevnes den gamle jernbrua over Storelva ved Fosstveit. Den ble støpt på Nes Verk i gamle Jacob Aalls tid, og kostet da 3758 spesidaler og 119 skilling. Regnskapet ble vedtatt på amtstinget på Angelstad i 1838. Brua var et ledd i Den vestlandske hovedvei, som var den første sammenhengende kjørevei mellom Østlandet og Vestlandet. Det var Bartholomæus von Rummelhoff som stod for dette veiprosjektet. Han ble tilsatt som generalveimester for det som nå er Agder-fylkene og Rogaland i 1790. I hans tid var det trolig bare ei trebru over elva ved Fosstveit. Maken til jernbrua fins bare ett sted i Norge, nemlig Løkke bru som går over Sandvikselva vest for Oslo. Men Løkke bru er flyttet, og inngår i dag i det lokale fotgjengernettet. Helt til tresliperiet på Fosstveit stanset i 1970 kjørte tømmerbilene over brua med fulle lass, og den er fortsatt garantert for biler med inntil 6 tonns akseltrykk. Da Statens Vegvesen i Aust-Agder restaurerte Fosstveitbrua for noen år siden, fant de nesten ikke rust, så det er tydelig at arbeiderne på Nes Verk gjorde jobben sin."

På Frolands Verk ligger også Stallen Galleri, "Kantoret" med historisk utstilling, Storhaven og en fin badeplass. Muligheter for leie av lokaler. Du kan lese mer om Frolands Verk på wikipedia [http://no.wikipedia.org/wiki/Frolands_verk]

[[Kategori:Kulturminneløyper]]

[[Kategori:Jernverk]]