322 840
redigeringer
(Tilføying på litteraturlista) |
(fjerner dobbeltlenking og lenking til kloster i DK) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Joachim Irgens]]''' (eller Jochum) var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døydde i [[1675]]. Han var kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Joachim Irgens]]''' (eller Jochum) var fødd [[19. mai]] [[1611]] i [[Itzehoe]] i [[Holstein]] og døydde i [[1675]]. Han var kjøpmannssonen som i 1634 vart kammertenar for den danske kongen. I 1642 fekk han og to andre, kongeleg myntmeister [[Peter Grüner]] og renteskrivar [[Peder Nielsen]] [[privilegiebrev]] på eit nytt kopparverk i Gudbrandsdalen, [[Selsverket]]. I 1646 fekk Irgens privilegiebrev på [[Røros koparverk]].</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. | <onlyinclude>Irgens var mellom dei som gav store lån til kongen (statsmakta) utover 1640- og 50-åra, og gjennom krongodssala vart han i 1661 eigar av m.a. Vestervig kloster med jordegods og i 1664 Gjørslev med alt krongods i Ringsted og Stevn herader på Sjælland. I 1666 fekk han skøyte på alt krongods i [[Helgeland]], [[Salten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Senja]] og [[Troms]] - meir enn halvparten av all jord i desse futedømma, 143 gardar og gardpartar.</onlyinclude> Men det gjekk attende med han, mykje av godset i Noreg gjekk attende til staten og da han døydde hadde han stor gjeld. Røros kopparverk hadde t.d. ei gjeld på over 110.000 riksdaler. | ||
Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. Året før han døydde (1674) vart Irgens adla som [[baron]] med tittelen «von Westervick» etter Vestervig kloster som han eigde. | Irgens vart i 1660 kontakta av [[Jørgen Fillipsen]] og dei inngjekk same året kontrakt om [[Lesja jernverk]]. Etter nokre år rauk dei to uklar om drifta av dette verket, og i 1673 vart det reist sak for [[Overbergamtet]], som frådømte Irgens hans del av verket. Irgens anka til Høgsterett, men fekk ikkje medhald. Året før han døydde (1674) vart Irgens adla som [[baron]] med tittelen «von Westervick» etter Vestervig kloster som han eigde. |
redigeringer