Jogstad (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt inn foto.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]] | | navn = [[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]] | ||
| bilde = | | bilde = Jogstad gård fra nordvest.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
{{thumb|Jogstad Aamodt 1955.jpg|Jogstad gård ved Gamle Trondheimsvei|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Jogstad Aamodt 1955.jpg|Jogstad gård ved Gamle Trondheimsvei|Ukjent/MiA}} | ||
'''[[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]]''' (gardsnummer 43) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]]. | '''[[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]]''' (gardsnummer 43) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Førsteleddet er det norrøne mannsnavnet ''Jóarr'', og sisteleddet kommer av det norrøne ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at gårdsnavnet skriver seg fra [[vikingtida]]. Det var vanlig at et mannsnavn ble knyttet til -stadir, og det kan fortelle hvem som ryddet gården. Navnet ble først avkortet til Jostad. En k-lyd kom senere inn, og det skjer ofte når s med en annen konsonant kommer etter en vokal. Navnet skrives Jogstad i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra. I samme kilde finnes skrivemåtene Joarstadhum og Joarstad. | Førsteleddet er det norrøne mannsnavnet ''Jóarr'', og sisteleddet kommer av det norrøne ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at gårdsnavnet skriver seg fra [[vikingtida]]. Det var vanlig at et mannsnavn ble knyttet til -stadir, og det kan fortelle hvem som ryddet gården. Navnet ble først avkortet til Jostad. En k-lyd kom senere inn, og det skjer ofte når s med en annen konsonant kommer etter en vokal. Navnet skrives Jogstad i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra 1390-åra. I samme kilde finnes skrivemåtene Joarstadhum og Joarstad. | ||
{{thumb|Jogstad.JPG|Jogstad fra Gamle Trondheimsvei 2017.|Steinar Bunæs/eget foto}} | |||
==Fra gårdshistorien== | ==Fra gårdshistorien== | ||
Jogstad var kirkegods i [[middelalderen]] og [[tidlig nytid]]. I listene over bygningsskatt, kvegskatt og leilendingsskatt i 1629, i matrikkelen 1666, i et skifte 1695 og i et besiktigelsesdokument 1697 er den oppført som [[ødegård]], dvs. at den er gjenryddet etter [[Svartedauden]]. I 1666 hadde gården en hest, tre kuer, tre fjørfe og fire sauer. | Jogstad var kirkegods i [[middelalderen]] og [[tidlig nytid]]. I listene over bygningsskatt, kvegskatt og leilendingsskatt i 1629, i matrikkelen 1666, i et skifte 1695 og i et besiktigelsesdokument 1697 er den oppført som [[ødegård]], dvs. at den er gjenryddet etter [[Svartedauden]]. I 1666 hadde gården en hest, tre kuer, tre fjørfe og fire sauer. | ||
Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 15:40
| Jogstad | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 43 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Jogstad (gardsnummer 43) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Førsteleddet er det norrøne mannsnavnet Jóarr, og sisteleddet kommer av det norrøne -stadir som kan bety bosted. Det forteller at gårdsnavnet skriver seg fra vikingtida. Det var vanlig at et mannsnavn ble knyttet til -stadir, og det kan fortelle hvem som ryddet gården. Navnet ble først avkortet til Jostad. En k-lyd kom senere inn, og det skjer ofte når s med en annen konsonant kommer etter en vokal. Navnet skrives Jogstad i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. I samme kilde finnes skrivemåtene Joarstadhum og Joarstad.
Fra gårdshistorien
Jogstad var kirkegods i middelalderen og tidlig nytid. I listene over bygningsskatt, kvegskatt og leilendingsskatt i 1629, i matrikkelen 1666, i et skifte 1695 og i et besiktigelsesdokument 1697 er den oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauden. I 1666 hadde gården en hest, tre kuer, tre fjørfe og fire sauer.
Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
I 1755 ble det bestemt at Jogstad skulle være enkesetegård for presteenker i Skedsmo prestegjeld. Jokstad og Møien ble i 1775 slått sammen til enkesetegård.
Til gården hørte en strandstrekning ved Nitelva som ble brukt til opplagsplass for tømmer. Den ga brukeren en inntekt på 1 til 2 spesidaler årlig.
Jogstad hadde egen smie.
I 1940 var gårdens innmark 185 mål, og produktiv skog 100 mål.
Husmannsplasser
Jogstadeie er oppført i folketellingen 1865 som husmannsplass med jord. Plassen er oppført som husmannsplass også i 1875.
Stubberud er oppført som husmannsplass med jord i folketellingene 1875 og 1891. Den er oppført i matrikkelen 1904 med bnr. 2.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.
- Skattematrikkelen for Skedsmo 1904.