Johan Andreas Cornelius Ohme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (internlenking/fiks, +kats) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Ohme i Fredrikstad == | == Ohme i Fredrikstad == | ||
Ohme lot seg derimot utnevne til kommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] 5. februar 1815, og han overtok festningen da de svenske okkupasjonsstyrkene rykket ut. Som kommandant fikk han utvirket at det ble etablert et «herbereringshus» i byen, og han fikk rettet opp byens slette renovasjonsvesen. | |||
Ohme lot seg derimot utnevne til kommandant i Fredrikstad 5. februar 1815, og han overtok festningen da de svenske okkupasjonsstyrkene rykket ut. Som kommandant fikk han utvirket at det ble etablert et | Under okkupasjonen hadde det svenske flagget vaiet i festningens flaggstang på [[Prins Georgs bastion]]. Etter unionen skulle det nye unionsflagget, det svenske splittflagg med et rødt felt med hvitt diagonalkors i øvre indre hjørne, heises på alle festninger. Under påskudd av manglende flaggduk fortsatte Ohme i hele sin kommandanttid til 1818 å flagge med det norske flagget, Dannebrog med en gylden løve i det øvre indre felt. Det er grunn til å anta at ingen hadde mot eller styrke til å argumentere med helten fra Fredriksten. Derimot kom han seg ikke unna det underlige påbud om at alle de gamle kongemonogrammene skulle erstattes av [[Karl XIII|Karl XIII's]]. Årstallene ble beholdt, og det ble en underlig sammenblanding, som ikke ble rettet opp før i 1880-årene | ||
Under okkupasjonen hadde det svenske flagget vaiet i festningens flaggstang på Prins Georgs bastion. Etter unionen skulle det nye unionsflagget, det svenske splittflagg med et rødt felt med hvitt diagonalkors i øvre indre hjørne, heises på alle festninger. Under påskudd av manglende flaggduk fortsatte Ohme i hele sin kommandanttid til 1818 å flagge med det norske flagget, Dannebrog med en gylden løve i det øvre indre felt. Det er grunn til å anta at ingen hadde mot eller styrke til å argumentere med helten fra Fredriksten. Derimot kom han seg ikke unna det underlige påbud om at alle de gamle kongemonogrammene skulle erstattes av [[Karl XIII's]]. Årstallene ble beholdt, og det ble en underlig sammenblanding, som ikke ble rettet opp før i 1880-årene | Ohme ble ridder av Sverdordenen 7. oktober 1815. Han døde som kommandant i Fredrikstad [[5. mars 1818]] og ble begravet på den gamle kirkegården ved [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]]. 17. mai 1905 ble det reist en minnebauta over hans grav, som stadig bekranses hver 17. mai. | ||
Ohme ble ridder av Sverdordenen 7. oktober 1815. Han døde som kommandant i Fredrikstad [[5. mars 1818]] og ble begravet på den gamle kirkegården ved kirken. 17. mai 1905 ble det reist en minnebauta over hans grav, som stadig bekranses hver 17. mai. | |||
Han var ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder. | Han var ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 19: | Linje 17: | ||
{{DEFAULTSORT:Ohme, Johan Andreas Cornelius}} | {{DEFAULTSORT:Ohme, Johan Andreas Cornelius}} | ||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] | ||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Fredriksten festning]] | |||
[[Kategori:Oberster]] | [[Kategori:Oberster]] | ||
[[Kategori:Personer fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]] | [[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1746]] | [[Kategori:Fødsler i 1746]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1818]] | [[Kategori:Dødsfall i 1818]] | ||
Sideversjonen fra 11. sep. 2008 kl. 22:14
Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme, kommandant 1815-1818
Ohme var født i Holsten i 1746, og startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812. Under krigen i 1808 førte han en reservebrigade i området sør for Øyeren. Han var interimskommandant på Akershus festning i 1809 og kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814, da han i henhold til konvensjonen fra Moss av 14. august måtte avlevere festningen til svenskene. Festningen hadde forsvart seg tappert, og utmarsjen skjedde under full militær honnør. Ohme ble senere igjen tilbudt stillingen som kommandant på Fredriksten, men takket nei.
Ohme i Fredrikstad
Ohme lot seg derimot utnevne til kommandant i Fredrikstad 5. februar 1815, og han overtok festningen da de svenske okkupasjonsstyrkene rykket ut. Som kommandant fikk han utvirket at det ble etablert et «herbereringshus» i byen, og han fikk rettet opp byens slette renovasjonsvesen. Under okkupasjonen hadde det svenske flagget vaiet i festningens flaggstang på Prins Georgs bastion. Etter unionen skulle det nye unionsflagget, det svenske splittflagg med et rødt felt med hvitt diagonalkors i øvre indre hjørne, heises på alle festninger. Under påskudd av manglende flaggduk fortsatte Ohme i hele sin kommandanttid til 1818 å flagge med det norske flagget, Dannebrog med en gylden løve i det øvre indre felt. Det er grunn til å anta at ingen hadde mot eller styrke til å argumentere med helten fra Fredriksten. Derimot kom han seg ikke unna det underlige påbud om at alle de gamle kongemonogrammene skulle erstattes av Karl XIII's. Årstallene ble beholdt, og det ble en underlig sammenblanding, som ikke ble rettet opp før i 1880-årene Ohme ble ridder av Sverdordenen 7. oktober 1815. Han døde som kommandant i Fredrikstad 5. mars 1818 og ble begravet på den gamle kirkegården ved kirken. 17. mai 1905 ble det reist en minnebauta over hans grav, som stadig bekranses hver 17. mai. Han var ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder.
Kilder
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948
- Widerberg, C.S.: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934