Karl II

Karl II
Personalia
Tittel:	Konge av Sverige og Norge
Regjeringstid:	Norge 1814–1818 Sverige 1809–1818
Valgspråk:	Dominus protector meus
Fødselsdato:	7. oktober 1748
Fødested:	Stockholm
Bortgang:	5. februar 1818
Dødssted:	Stockholm
Foreldre:	Adolf Fredrik av Sverige Louise Ulrike av Preussen
Ektefelle(r):	Hedvig Elisabet Charlotte av Oldenburg
Barn:	Karl Adolf

Karl II (født 7. oktober 1748, død 5. februar 1818) var konge av Sverige (som Carl XIII) fra 1809 til sin død, og av Norge fra innføringen av personalunion mellom landene i 1814. Han var sønn av Adolf Fredrik av Sverige og Louise Ulrike av Preussen, og tilhørte fyrstehuset Holstein-Gottorp.

Den 7. juli 1774 giftet han seg med sin kusine Hedvig Elisabeth Charlotta av Oldenburg. De fikk bare ett barn, sønnen Karl Adolf, hertug av Värmland. Han ble født i 1798, og døde samme år. Karl ble formynderregent for sin brorsønn Gustav IV Adolf i 1792, men i praksis var det hans yndling Gustaf Adolf Reuterholm som satt med makten. Han fratrådte som regent når brorsønnen ble myndig i 1796. Han hadde tittelen hertug av Södermanland,1772–1809. Da Karl tiltrådte som konge i 1809, valgt 5 juni og kronet 29 juni, hadde Sverige ingen tronarving. Etter kort tid adopterte kongen Christian August, men han døde allerede i 1810. Karl valgte da å adoptere Jean Baptiste Bernadotte, en fransk feltmarskalk. . I 1812 tok Karl Johan over regentskapet, Karl II hadde hatt ett slag i nov. 1809 og kunne sovne mitt under en regjeringsmøtene og var ikke alltid bevisst på hva han godkjente og hva han avslo.

Ved Kielfreden ble det bestemt at Norge skulle tilfalle Sverige, som et resultat av at Danmark-Norge var tilknyttet den tapende siden i Napoleonskrigene. I Norge benyttet man muligheten til å vedta en grunnlov og erklære landet selvstendig, med den danske tronarvingen Christian Frederik som konge. Dette aksepterte ikke Karl , og den 26. juli 1814 brøt det ut krig. Kongen sendte sin adoptivsønn, som da hadde tatt navnet Carl Johan, som leder for de svenske styrkene. Krigen endte opp i Mossekonvensjonen, der Norge ble sikret likeverdig status i en personalunion. Etter at denne konvensjonen var ratifisert av Stortinget ble Karl II norsk konge.

Som konge av Sverige fra 1809 var en av titlene til de svenske, som de russiske monarkene av huset Holstein-Gottorp, ”Arving til Norge”, og fra 4. nov 1814 kunne han kalle seg  ”Sveriges, Norges, Götes och Vendes Konung” etter at stortinget hadde valgt han til konge denne dagen. I Norge kaltes han Karl XIII i sin samtid men i ettertiden omtalt som Karl II, av Norge. Karl II var aldri selv i Norge som konge, derimot var han om bord på linjeskipet ”Gustav den store”. skipet var utenfor munningen av Glomma, den 3 aug. 1814, da svenske styrker gikk i land. Han var proforma kommanderende admiral over den maritime delen av invasjonen av Norge selv om han var både senil og slagrammet. Og den 9. aug. var han i land i det nylig okkuperte Fredrikstad.

Den norske kongekronen ble laget i 1818 i Stockholm, og ble første gang brukt i anledning Karls begravelsesseremoni, så han ble aldri kronet som norsk konge.

Etter hans død ble Carl Johan kronet som Karl III Johan av Norge og Carl XIV Johan av Sverige.

Forgjenger:  Gustav IV Adolf	Konge av Sverige (1809–1818)	Etterfølger:  Carl XIV Johan
Forgjenger:  Christian Frederik	Konge av Norge (1814–1818)	Etterfølger:  Karl III Johan

Litteratur

• «Karl II», Wikipedia
• Karl XIII, Wikipedia
• Karl XIII, https://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/12358, Svenskt biografiskt lexikon (art av Olof Jägerskiöld), hämtad 2024-10-29.
• Langslet, Lars Roar; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: Karl 2. i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. oktober 2024 fra https://snl.no/Karl_2.
• Lars O. Lagerqvist Karl XIV Johan, en fransman i Norden, 2005,
• Herman Lindqvist, Karl Johan Jean Bernadotte - soldaten som ble konge, original tittel: jean Bernadotte - Mannen vi valde, 2009.
• Øystein Sørensen: Helt Konge utagerende umoral i de nordiske kongehus, 2003. ISBN 82-489-0365-6