Karl II

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Karl XIII»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl II
Personalia
Tittel: Konge av Sverige og Norge
Regjeringstid: Norge 18141818
Sverige 18091818
Valgspråk: Dominus protector meus
Fødselsdato: 7. oktober 1748
Fødested: Stockholm
Bortgang: 5. februar 1818
Dødssted: Stockholm
Foreldre: Adolf Fredrik av Sverige
Louise Ulrike av Preussen
Ektefelle(r): Hedvig Elisabet Charlotte av Oldenburg
Barn: Karl Adolf

Karl II (født 7. oktober 1748, død 5. februar 1818) var konge av Sverige (som Carl XIII) fra 1809 til sin død, og av Norge fra innføringen av personalunion mellom landene i 1814. Han var sønn av Adolf Fredrik av Sverige og Louise Ulrike av Preussen, og tilhørte fyrstehuset Holstein-Gottorp.

Den 7. juli 1774 giftet han seg med sin kusine Hedvig Elisabeth Charlotta av Oldenburg. De fikk bare ett barn, sønnen Karl Adolf, hertug av Värmland. Han ble født i 1798, og døde samme år. Da Karl tiltrådte som konge i 1809 hadde Sverige ingen tronarving. Etter kort tid adopterte kongen Christian August, men han døde allerede i 1810. Karl valgte da å adoptere Jean Baptiste Bernadotte, en fransk feltmarskalk.

Ved Kielfreden ble det bestemt at Norge skulle tilfalle Sverige, som et resultat av at Danmark-Norge var tilknyttet den tapende siden i Napoleonskrigene. I Norge benyttet man muligheten til å vedta en grunnlov og erklære landet selvstendig, med den danske tronarvingen Christian Frederik som konge. Dette aksepterte ikke Karl , og den 26. juli 1814 brøt det ut krig. Kongen sendte sin adoptivsønn, som da hadde tatt navnet Carl Johan, som leder for de svenske styrkene. Krigen endte opp i Mossekonvensjonen, der Norge ble sikret likeverdig status i en personalunion. Etter at denne konvensjonen var ratifisert av Stortinget ble Karl II kronet som norsk konge.

Etter hans død ble Carl Johan kronet som Karl III Johan av Norge og Carl XIV Johan av Sverige.


Forgjenger:
 Gustav IV Adolf 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Carl XIV Johan 
Forgjenger:
 Christian Frederik 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Karl III Johan 

Litteratur