Johan Bernhard Andersen

Johan Bernhard Andersen (født 15. januar 1834 i Bergen, død 11. juni 1878 i Steinkjer) var boktrykker. Han var sønn av skomakermester Johan Andersen (født 1810) og hustru Sophie Katrine Helene Køppe (født 1811) som giftet seg i Bergen i 1832, der Johan Bernhard ble døpt den 23. februar 1834. I 1861 etablerte han Indhereds-Posten, Steinkjers første avis, som kom med sitt første nummer 3. januar 1862 og som han redigerte med god og forstandig hånd til sin død.

Redaktør og boktrykker Johan Bernhard Andersens gravminne på Steinkjer gravlund ved Furuskogen.
Foto: Arvid Skogseth
Indhereds-Postens avishode 9. november 1917. Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Boktrykkeren

Vi kjenner ikke til hvor Andersen fikk sin fagutdanning, men i følge Steinkjerleksikonet skal han ha reist som boktrykkersvenn til Oslo i sitt 21. år, for der å bli videreutdannet i faget. I tilfelle dette er riktig, var det nok et av mange ledd i den tids omreisende gesellvirksomhet. Ifølge samme kilde skal han ha arbeidet noen tid i Peter T. Mallings boktrykkeri i Christiania til han ved årsskiftet 1860-1861 reiste tilbake til Bergen hvor han tok sitt borgerbrev 12. juli 1861.

Steinkjer

Ved inngangen til desember 1861 skal Andersen ha ankommet Steenkier med sitt trykkeri, som i følge O. Nordgaard «foranlediget et fremskritt i kulturel henseende» for stedet som per folketellingen i 1856 hadde 632 innbyggere, og som den 7. mai 1857 fikk status som ladested.

En underbyggelse av dette utsagnet fant vi ved at han i 1876 satt i legatstyret etter gartner Ole Halvorsen hvis grunnkapital var på 1000 spesiedaler. Sammen med seg hadde han overrettssakfører og fogd i Inderøy fogderi, Fredrik Waldemar Trampe, sogneprest Nils Jakob Jensen Laache, overrettssakfører og ordfører i Egge, samt stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (Ole) Anton Qvam og bonde Peder Østby som da var medlem av forstanderrådet i Sparbu og Egge Sparebank.

Godhjertet

Avisa ''Indhereds-Posten'' kom ut med sitt første nummer 3. januar 1862 og ble til stor gavn for byens større og mindre virksomheter, men i første rekke ble den hva vi i dag ville kalt ei «kjøkken-avis». Redaktør Andersen hadde meninger, og forfektet dem med vidd og bram på en slik måte at han og avisa ble godt likt. Han sto på og markedsførte hjelpsomhet som den dyd det skulle være: Intet var for lite, men aller helst skulle nøden være stor. Likevel, ved enhver anledning ble det lagt ut innsamlingslister i redaksjonslokalene, og oppfordringene ble trykt i avisa om å vise medmenneskelighet. Men Ibsens Peer Gynt hadde ikke redaktør Andersen noe godt å si om; et «forderverligt stykke».

Lave opplagstall

Redaktør Andersen var temmelig sikkert helt klar over sin rolle i samfunnet, og sto som sagt i første rekke med hensyn til å debattere og få ting til å skje – to ganger per uke; onsdag og lørdag middag med firesidig og trespaltet format. Etter som avisen ble etablert i det som først kan betraktes som en «jobbetid», som uvegerlig gikk over i nedgangstider, kan vi også regne med at abonnementstallet ikke steg synderlig meget før langt ut på 1870-tallet. Men man mener å ha bevis for at den ble lest – hvert eksemplar av inntil 4-5 husholdninger. Og selv om de som da fikk den sist, så var det likevel nyhende, etter som avisa var helt uten konkurranse.

Politikk

Den partipolitiske problemstillingen nådde ikke Indhereds-Posten før henimot 1870-åra. Et illustrerende eksempel: I 1866 skulle det velges en del nye representanter til kommunestyret. Indhereds-Postens innsats begrenset seg da til et par meget korte innlegg. Men om det var årsaken til at bare 15 menn avga stemme, vet man selvsagt ikke for sikkert. Avisa hadde under hele den perioden Johan B. Andersen redigerte den, en lettere konservativ ånd, uten å være partipolitisk bundet til noen front. Men konservatismen skulle bli sterkere etter at han selv «gikk fra borde» 11. juni 1878.

Tillitsmannen

Johan Bernhard Andersen var leder av skytterlaget i 1866, og skal også ha hatt verv både i ligningskommisjonen, kommunestyret og formannskapet. I Steinkjerleksikonet hevdes det også at han var med og opprettet Steinkjer allmuebibliotek, noe som vanskelig kan stemme i det dette ble opprettet nær fire år før Andersen kom til byen. Mer sannsynlig er det at han hadde en god hand med etter at biblioteket i 1863 hadde fått en større bokgave etter David Andreas Gram. Det ble da opprettet statutter for biblioteket som blant annet sa at alle borgere i Steenkjær by skulle få låne bøker uten å betale kontingent. Hvorvidt han var med på etableringene av høyere skole og dampskipsselskap i Steinkjer vites ikke, men Steinkjerleksikonet hevder dette, og noe kan det nok være i det, med den kjennskap vi ellers har til Andersens virke og engasjement.

Kilder