Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
(+innholdsendinger) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Cicignon.jpg|thumb|J.C. de Cicignon]] | <onlyinclude>[[Bilde:Cicignon.jpg|thumb|J.C. de Cicignon]] | ||
'''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født ca. [[1625]], død [[1696]]) | '''[[Johan Caspar de Cicignon|Johan Caspar]]''' eller '''Jean Gaspar de Cicignon''' (født ca. [[1625]], død [[1696]]). Cicignon ble født ca. 1625 i Oberwampach i Luxemburg og kom fra en adelig familie. Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger, og utarbeidet blant annet festningsverkene i Bergen, Fredrikstd og Trondheim. Han var fra [[1679]] til sin død bosatt på gården [[Trosvik hovedgård|Trosvik]] ved [[Fredrikstad]], hvor han hadde blitt utnevnt til guvernør i 1677. Han var gift med Anne Sophie von Hagedorn (død 1667) og de fikk sønnen [[Frederik Christoph de Cicignon]] i 1667. Johann Caspar de Cicignon døde 7. desember 1696 i Fredrikstad. | ||
== | ==Cicignons militære karriere== | ||
Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s | Cicignon var en typisk representant for [[1600-tallet]]s yrkesmilitære. Han var først i veneziansk krigstjeneste fra [[1657]]. I [[1662]] kom han i dansk-norsk tjeneste og ble oberstløytnant i det [[Bergenhusiske infanteriregiment]]. I [[1664]] ble han kommandant på [[Bergenhus festning]]. Han utmerket seg året etter da en engelsk flåteavdeling forsøkte å erobre en hollansk flåte som lå under beskyttelse av festningens kanoner. I sin periode som kommandant i [[Bergen]] la han frem en rekke planer for befestningene i og rundt byen. Han forlot kommandantposten i Bergen i 1669 og vendte tilbake til Danmark. | ||
Under [[Den skånske krig]] eller [[Den skånske krig|Gyldenløvefeiden]] fra 1675-1679, tjenestegjorde han på danske side først i Mecklenburg hvor han utmerket seg ved beleiringen av Wismar i [[1675]]. Året etter var han med ved stormingen av Christianstad. Derimot gjorde han en dårlig innsats under det skjebnesvangre slaget ved Lund [[4. desember]] [[1676]], og i etterfølgende krigsrett ble han sin oberstlønn og han fratrådte stillingen som regimentssjef. Allikevel ble han snart tatt i nåde igjen og deltok allerede i 1677 i et angrep på en svensk styrke på øya Rügen. Et par år senere var han med i et felttog til Dalsland og Värmland. | |||
==Johan Caspar de Cicignon i Fredrikstad== | |||
<onlyinclude>I 1677 kom Cicignon til Fredrikstad etter eget ønske og ble utnevnt til [[guvernør]], og året etter ble han genralmajor. Her tok han også fatt på utbedringer av befestningsverkene. [[Kongsten fort]], [[Cicignon-skansen|Cicignon fort]] og [[Akerøy fort]] ble oppført etter hans forslag, i tillegg til den nå forsvunne [[Christianspor skanse]] på [[Kråkerøy]]. I 1679 bosatte han seg på [[Trosvik hovedgårgård]] rett utenfor Fredrikstad. Etter brannen i [[Trondheim]] i [[1681]] kom Cicignon til byen og la frem planer for gjenoppbyggingen av byen og befestningene. [[Christiansten festning]] er bygget etter hans planer. I [[1686]] ble han utnevnt til ridder av [[Dannebrog-ordenen]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*''Norsk biografisk leksikon''. | * Artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* [http://runeberg.org/dbl/3/0593.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon] | |||
{{DEFAULTSORT:Cicignon, Johan Caspar de}} | {{DEFAULTSORT:Cicignon, Johan Caspar de}} |