Johan Christian Heuch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (overskrifter)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Johan Christian Heuch foto.jpg| Johan Christian Heuch fotografert ca. 1880.| Louise Abel/Oslo Museum.}}
{{thumb høyre| Johan Christian Heuch foto.jpg| Johan Christian Heuch fotografert ca. 1880.| Louise Abel/Oslo Museum.}}
'''[[Johan Christian Heuch]]''' (født i Kragerø 23. mars 1838 , død i Kristiansand 13. februar 1904) var lærer og teolog. Navnet uttales ''Høk''. Han var sønn av grosserer Johan Christian Heuch (1794–1843) og Christine Elisabeth Bonnevie (1803–63), og ble gift i 1861 med Kirsten Anna Janette Elieson (1839–1913).
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Biskop Heuchs vei Oslo 2012.jpg| Biskop Heuchs vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Heuch var personellkapellan i Vestre Aker hos [[Jørgen Moe]] 1871-74. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Biskop Heuchs vei Oslo 2012.jpg| Biskop Heuchs vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Heuch var personellkapellan i Vestre Aker hos [[Jørgen Moe]] 1871-74. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1904 nekrolog biskop Heuch.JPG |Faksimile Aftenposten 13. februar 1904: Utsnitt av nekrolog over Heuch.}}
'''[[Johan Christian Heuch]]''' (født i Kragerø 23. mars 1838 , død i Kristiansand 13. februar 1904) var teolog. Navnet uttales ''Høk''. Han var sønn av grosserer Johan Christian Heuch (1794–1843) og Christine Elisabeth Bonnevie (1803–63), og ble gift i 1861 med Kirsten Anna Janette Elieson (1839–1913).
Heuch flyttet i 1852 til Christiania for å gå på [[Nissens latin- og realskole]]. Han tok examen artium i 1856 og teologisk embetseksamen i 1861. Deretter oppholdt han seg to år i Tyskland, blant annet i Leipzig, hvor han fortsatte sine studer. Etter hjemkomsten fra Tyskland ble Heuch underlærer ved Borgerskolen i Kragerø.
Heuch flyttet i 1852 til Christiania for å gå på [[Nissens latin- og realskole]]. Han tok examen artium i 1856 og teologisk embetseksamen i 1861. Deretter oppholdt han seg to år i Tyskland, blant annet i Leipzig, hvor han fortsatte sine studer. Etter hjemkomsten fra Tyskland ble Heuch underlærer ved Borgerskolen i Kragerø.


Linje 16: Linje 16:
Som politiker var Heuch medlem av Høyres sentralstyre fra 1884 og varamann til Stortinget 1883–91. Han møtte for statsminister [[Emil Stang]] under stortingssamlingene 1890 og 1891. Han førte politisk kamp mot parlamentarismen, og var ellers svært kritisk til legmannsvirksomheten.
Som politiker var Heuch medlem av Høyres sentralstyre fra 1884 og varamann til Stortinget 1883–91. Han møtte for statsminister [[Emil Stang]] under stortingssamlingene 1890 og 1891. Han førte politisk kamp mot parlamentarismen, og var ellers svært kritisk til legmannsvirksomheten.


== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 1904 nekrolog biskop Heuch.JPG |Faksimile Aftenposten 13. februar 1904: Utsnitt av nekrolog over Heuch.}}
Heuch døde om natten 13. februar 1904. Aftenposten trykket en nekrolog over ham i sin utgave samme dag (utdrag):
Heuch døde om natten 13. februar 1904. Aftenposten trykket en nekrolog over ham i sin utgave samme dag (utdrag):



Sideversjonen fra 6. des. 2012 kl. 00:44

Mal:Thumb høyre Johan Christian Heuch (født i Kragerø 23. mars 1838 , død i Kristiansand 13. februar 1904) var lærer og teolog. Navnet uttales Høk. Han var sønn av grosserer Johan Christian Heuch (1794–1843) og Christine Elisabeth Bonnevie (1803–63), og ble gift i 1861 med Kirsten Anna Janette Elieson (1839–1913).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Heuch flyttet i 1852 til Christiania for å gå på Nissens latin- og realskole. Han tok examen artium i 1856 og teologisk embetseksamen i 1861. Deretter oppholdt han seg to år i Tyskland, blant annet i Leipzig, hvor han fortsatte sine studer. Etter hjemkomsten fra Tyskland ble Heuch underlærer ved Borgerskolen i Kragerø.

I 1865 ble Heuch dikterpresten Jørgen Moes personellkapellan i Bragernes. Da Moe ble prest ved Vestre Aker kirke i 1870 ble Heuch med som Moes personellkapellan, hvor han ble til 1874.

I 1874 ble Heuch prest ved Christiania kommunale sykehus, arbeidsanstalt og fattigstuer, og i 1875 ble han tilsatt som hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. I 1880 ble han utnevnt til sogneprest i Uranienborg menighet i Kristiania.

Fra 1875 var Heuch redaktør av Luthersk Kirketidende og fra 1877 av Luthersk Ugeskrift. I den forbindelse var han i stadige diskusjoner med Bjørnstjerne Bjørnson, etter at han hadde gått ut mot kristendommen.

I 1889 ble Heuch utnevnt til biskop i Kristiansand, et embete han satt i til sin død i 1904. Dette var forøvrig et embete hans mentor Jørgen Moe hadde fra 1875 til sin død i 1882.

Som politiker var Heuch medlem av Høyres sentralstyre fra 1884 og varamann til Stortinget 1883–91. Han møtte for statsminister Emil Stang under stortingssamlingene 1890 og 1891. Han førte politisk kamp mot parlamentarismen, og var ellers svært kritisk til legmannsvirksomheten.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre Heuch døde om natten 13. februar 1904. Aftenposten trykket en nekrolog over ham i sin utgave samme dag (utdrag):

I biskop Heuch har den norske kirke tabt en af sine kraftigste, mest eiendommelige, mest fremragende personligheder, - en mand, hvis livsgjerning har øvet stor indflydelse i vide kredse. Frygtløst og djervt har Kristianandsbispen i en aarække kjæmpet for sin overbevisning, og selv de modstandere, som ikke har kunnet anerkjende hans aandelige førerskab, har dog havt den dybeste respekt for den troesiver og den ærlige vilje, som altid har lyst frem under striden. … Eiendommeligt for Heuch var hans livsmod og hans djerve humor, der undertiden kunde give sig saa syndige udslag, at han selv anerfuldt spøgende kunde ønske sig en «laas for munden». Denne humor, der hang sammen med kjernen i hans sterke, karakteristiske personlighed, bidrog i høi grad til at gjøre ham populær.

Heuch er gravlagt ved Kristiansand domkirke. En vei i bydel Nordre Aker i Oslo ble navngitt etter Heuch i 1943, Biskop Heuchs vei. Heuch var kommandør av første klasse av St. Olavs Orden.


Kilder og referanser