Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 403
redigeringer
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (→Liv og virke: retter liten skrivefeil) |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Da Johan Christian Schreiner ble født var faren bestyrer på [[Universitetets biologiske stasjon]] i Drøbak. Mora var utdanna lege, og drev medisinsk forskning sammen med sine ektefelle. I 1908 ble Kristian Emil Schreiner bestyrer ved [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] i Kristiania. Vi finner familien i Drøbak i [[folketellinga 1910]], så det tok litt tid før de flytta inn til Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01036365001941|Johan Kristian Schreiner|1910|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Resten av oppveksten hadde Johan Christian Schreiner i hovedstaden, og der avla han [[examen artium]] i 1921. I 1927 avla han så embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han hadde hovedfag i historie, og tysk og norsk som bifag. Fra 1932 til 1937 var han universitetsstipendiat. I 1939 ble han dosent, og i 1946 professor i historie. | Da Johan Christian Schreiner ble født var faren bestyrer på [[Universitetets biologiske stasjon]] i Drøbak. Mora var utdanna lege, og drev medisinsk forskning sammen med sine ektefelle. I 1908 ble Kristian Emil Schreiner bestyrer ved [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] i Kristiania. Vi finner familien i Drøbak i [[folketellinga 1910]], så det tok litt tid før de flytta inn til Kristiania.<ref>{{folketelling|pf01036365001941|Johan Kristian Schreiner|1910|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Resten av oppveksten hadde Johan Christian Schreiner i hovedstaden, og der avla han [[examen artium]] i 1921. I 1927 avla han så embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han hadde hovedfag i historie, og tysk og norsk som bifag. Fra 1932 til 1937 var han universitetsstipendiat. I 1939 ble han dosent, og i 1946 professor i historie. | ||
At han kom til å sette spor som historiker var klart allerede tidlig i studiene. I 1924 mottok han Kongens gullmedalje for prisoppgaven ''Stormannsættene i Norge under | At han kom til å sette spor som historiker var klart allerede tidlig i studiene. I 1924 mottok han Kongens gullmedalje for prisoppgaven ''Stormannsættene i Norge under Olav den Hellige og deres stilling til fylkesstaten og einvaldskongedømmet''. Den lange tittelen er et hint om det som skulle komme - ikke bare tematisk, men også i den forstand at hans vitenskapelige produksjon preges av problemfokuserte artikler og kortere avhandlinger om enkelttemaer. I sin første tid som forsker var Schreiner politisk historiker med fokus på [[rikssamlinga]]. Han begynte etter hvert også å ta for seg nedgangstida i [[senmiddelalderen]]. Med [[Edvard Bull den eldre]] som lærer begynte han så å interessere seg for handelspolitikk og økonomisk historie. I den forbindelse hadde han flere studieopphold i [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Danmark]], [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Tyskland]]. Blant temaer hvor han leverte viktige bidrag er [[hanseatene]]s virksomhet i Norge og [[hollendertida|nederlansk trelasthandel]]. I 1933 forsvarte han sin doktoravhandling ''Nederland og Norge 1625–1650. Trelastutførsel og handelspolitikk''. | ||
Under [[andre verdenskrig]] fikk han som så mange andre akademikere et brutalt møte med okkupasjonsmakta. Den 27. februar 1942 ble han arrestert for første gang, og han ble da sittende på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]] til 30. mars samme år. Han ble så arrestert for andre gang den 15. oktober 1943 i forbindelse med aksjonen mot Universitetet i Oslo. Denne gang ble han sittende på Bredtveit til 22. november 1943, så på [[Berg fangeleir|Berg]] til 8. desember 1943, og til slutt på [[Grini fangeleir|Grini]] til 24. desember 1944. På Grini hadde han fangenummer 9209. | Under [[andre verdenskrig]] fikk han som så mange andre akademikere et brutalt møte med okkupasjonsmakta. Den 27. februar 1942 ble han arrestert for første gang, og han ble da sittende på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit]] til 30. mars samme år. Han ble så arrestert for andre gang den 15. oktober 1943 i forbindelse med aksjonen mot Universitetet i Oslo. Denne gang ble han sittende på Bredtveit til 22. november 1943, så på [[Berg fangeleir|Berg]] til 8. desember 1943, og til slutt på [[Grini fangeleir|Grini]] til 24. desember 1944. På Grini hadde han fangenummer 9209. |