276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Larvik, Lille Strandgate 07.jpg|Lille Strandgate 7.|Roy Olsen (2011)}} | {{thumb|Larvik, Lille Strandgate 07.jpg|Lille Strandgate 7.|Roy Olsen (2011)}} | ||
'''[[Johan Filip Løvgren]]''' (født [[26. juni]] [[1883]] i [[Larvik]], død [[3. mars]] [[1959]] samme sted) var glasspuster, finsnekker, evangelist og forfatter av kristne bøker. Foreldrene var glasspuster Ludvig Løvgren og | '''[[Johan Filip Løvgren]]''' (født [[26. juni]] [[1883]] i [[Larvik]], død [[3. mars]] [[1959]] samme sted) var glasspuster, finsnekker, evangelist og forfatter av kristne bøker. Foreldrene var glasspuster Ludvig Løvgren og Mathilde Lindgren.<ref>Einar F. Løsnæs</ref> Begge ble født i Sverige. Moren ble født i Skaraborgs län og døde i 1891,<ref>{{kilde www |url=https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001563913 |tittel=Person: Mathilde Løfgren |verk=Ministerialbok for Larvik prestegjeld 1884-1910 (0707P) |utgiver=Digitalarkivet}}</ref> da sønnen bare var syv år gammel. | ||
Løvgren ble allerede i tolvårsalderen ansatt ved Larvik Glassverk på Torstrand. I 1905 flyttet | Løvgren ble allerede i tolvårsalderen ansatt ved Larvik Glassverk på Torstrand. Ifølge [[folketellingen 1900]] var han ugift glasspuster og bosatt med sin far og stemor samt to søsken i [[Lille Strandgate]] 7 på [[Torstrand]].<ref>{{folketelling|pf01037134008601|Johan Løfgren|1900|Larvik kjøpstad}}.</ref> Løvgren giftet seg 20. desember 1903 med Louise, f. Sørensen. Hun var født i Larvik. I 1905 flyttet de til Moss. Ifølge [[folketellingen 1910]] var Løvgren glassverksarbeider, bosatt i [[Verftsgata (Moss)|Verftsgata]] 22 i [[Moss]] med hustruen og deres to barn.<ref>{{Folketelling|pf01036336009119|Johan Fillip Løvgren|1910|Moss kjøpstad}}</ref> Paret fikk totalt syv barn, og én av dem - Simon Løvgren - ble en stor predikant i frikirkesammenheng.<ref name="RaaA"> Rolf Aarøe Arnesen</ref> | ||
Johan Filip Løvgren vendte i 1916 tilbake til hjembyen. Han eide [[Ahlefeldts gate]] 7 1926–1959. | |||
Løvgren hadde helt fra barndommen hatt lyst til å bli forfatter og predikant, men han var 35 år innen han tok opp evangelievirksomheten, og den første boken ble utgitt da han var 53 år gammel. | Løvgren hadde helt fra barndommen hatt lyst til å bli forfatter og predikant, men han var 35 år innen han tok opp evangelievirksomheten, og den første boken ble utgitt da han var 53 år gammel. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Løvgren var også en meget dyktig fiolinmaker og en flink møbelsnekker. Det ble sagt at én av fiolinene ble brukt av en musiker i Vestfold Symfoniorkester. Løvgren arbeidet en tid på [[Larvik Glassverk]] til en skade gjorde at han måtte slutte.<ref name="RaaA"> Rolf Aarøe Arnesen</ref> I nekrologen, som stod på trykk i ''[[Østlands-Posten|Østlands-Postens]]'' utgave av 4. mars 1959, kunne man blant annet lese følgende: ''«Men det som i første rekke gjorde ham kjent og avholdt i vide kretser var hans forkynnergjerning og forfattervirksomhet.»'' | Løvgren var også en meget dyktig fiolinmaker og en flink møbelsnekker. Det ble sagt at én av fiolinene ble brukt av en musiker i Vestfold Symfoniorkester. Løvgren arbeidet en tid på [[Larvik Glassverk]] til en skade gjorde at han måtte slutte.<ref name="RaaA"> Rolf Aarøe Arnesen</ref> I nekrologen, som stod på trykk i ''[[Østlands-Posten|Østlands-Postens]]'' utgave av 4. mars 1959, kunne man blant annet lese følgende: ''«Men det som i første rekke gjorde ham kjent og avholdt i vide kretser var hans forkynnergjerning og forfattervirksomhet.»'' | ||
== Som | == Som forkynner == | ||
I likhet med sin far og mor sognet Løvgren til Den evangelisk-lutherske frikirke. Han virket som omreisende evangelist der fra omtrent 1919. Sørlandet var Løvgrens virkeområde, men han reiste også mye på Vestlandet og Østlandet og samlet mange tilhørere. Ifølge nekrologen hadde Løvgren en egen måte å tale på, som fikk folk til å lytte til det han la fram. | I likhet med sin far og mor sognet Løvgren til Den evangelisk-lutherske frikirke. Han virket som omreisende evangelist der fra omtrent 1919. Sørlandet var Løvgrens virkeområde, men han reiste også mye på Vestlandet og Østlandet og samlet mange tilhørere. Ifølge nekrologen hadde Løvgren en egen måte å tale på, som fikk folk til å lytte til det han la fram. | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
{{sitat|«I bøkene hans merker vi vekkelsens klare tone. Han er opptatt av at folk må våkne opp både fra syndeliv og fariseisme. Forventningen om Jesu snarlige gjenkomst er også et tydelig trekk. To av bøkene handler nettopp om når Jesus kommer igjen. Den mest kjente av disse er «Våre lamper slokner»''}} | {{sitat|«I bøkene hans merker vi vekkelsens klare tone. Han er opptatt av at folk må våkne opp både fra syndeliv og fariseisme. Forventningen om Jesu snarlige gjenkomst er også et tydelig trekk. To av bøkene handler nettopp om når Jesus kommer igjen. Den mest kjente av disse er «Våre lamper slokner»''}} | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| Linje 50: | Linje 47: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Utgående lenker == | == Utgående lenker == | ||