Johan Filip Løvgren
Johan Filip Løvgren (født 26. juni 1883 i Larvik, død 3. mars 1959 samme sted) var glasspuster, finsnekker, evangelist og forfatter av kristne bøker. Foreldrene var glasspuster Ludvig Løvgren og Mathilde Lindgren.[1] Begge ble født i Sverige. Moren ble født i Skaraborgs län og døde i 1891,[2] da sønnen bare var syv år gammel.
Bakgrunn
Løvgren ble allerede i tolvårsalderen ansatt ved Larvik Glassverk på Torstrand. Ifølge folketellingen 1900 var han ugift glasspuster og bosatt med sin far og stemor samt to søsken i Lille Strandgate 7 på Torstrand.[3] Løvgren giftet seg 20. desember 1903 med Louise, f. Sørensen. Hun var født i Larvik. I 1905 flyttet de til Moss. Ifølge folketellingen 1910 var Løvgren glassverksarbeider, bosatt i Verftsgata 22 i Moss med hustruen og deres to barn.[4] Paret fikk totalt syv barn, og én av dem - Simon Løvgren - ble en stor predikant i frikirkesammenheng.[5]
Johan Filip Løvgren vendte i 1916 tilbake til hjembyen. Han eide Ahlefeldts gate 7 1926–1959.
Løvgren hadde helt fra barndommen hatt lyst til å bli forfatter og predikant, men han var 35 år innen han tok opp evangelievirksomheten, og den første boken ble utgitt da han var 53 år gammel.
Løvgren var også en meget dyktig fiolinmaker og en flink møbelsnekker. Det ble sagt at én av fiolinene ble brukt av en musiker i Vestfold Symfoniorkester. Løvgren arbeidet en tid på Larvik Glassverk til en skade gjorde at han måtte slutte.[5] I nekrologen, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 4. mars 1959, kunne man blant annet lese følgende: «Men det som i første rekke gjorde ham kjent og avholdt i vide kretser var hans forkynnergjerning og forfattervirksomhet.»
Som forkynner
I likhet med sin far og mor sognet Løvgren til Den evangelisk-lutherske frikirke. Han virket som omreisende evangelist der fra omtrent 1919. Sørlandet var Løvgrens virkeområde, men han reiste også mye på Vestlandet og Østlandet og samlet mange tilhørere. Ifølge nekrologen hadde Løvgren en egen måte å tale på, som fikk folk til å lytte til det han la fram.
Forfatteren Alfred Hauge beretter at Johan Filip Løvren var litt ustø i gangen, nærsynt, med dårlig hørsel og la til:
«Men slik ein talar! - og med slik biletskapande evne. Eg trur knap eg har høyrt hans like slik» | ||
Hauge fortalte at han kjempet og ba mye innen han talte, men trollbandt forsamlingen, da han kom på talerstolen.
Som forfatter
Løvgrens første roman Mennesker rundt et glassverk (1936) hentet sitt stoff fra Larvik. Også i et par av hans senere bøker var handlingene lagt til samme sted. Løvgren kunne se tilbake på en litterær produksjon bestående av elleve romaner, en novellesamling og en guttebok. Mange av hans bøker kom i store opplag. Våre lamper slokner kom i 32.000 eksemplarer. Flere av bøkene ble oversatt til svensk og dansk og én endog til islandsk.
Forkynneren Ove Sandvik beskriver forfatteren Løvgren slik:
«I bøkene hans merker vi vekkelsens klare tone. Han er opptatt av at folk må våkne opp både fra syndeliv og fariseisme. Forventningen om Jesu snarlige gjenkomst er også et tydelig trekk. To av bøkene handler nettopp om når Jesus kommer igjen. Den mest kjente av disse er «Våre lamper slokner» | ||
Bibliografi
Romaner
- Mennesker omkring et glassverk (1936)
- Døden i gryten (1937)
- Ulmende glør (1938)
- Trange passasjer (1939)
- Våre Lamper slukner (1942)
- Tre verdener (1945)
- Filistrene er over deg (1946)
- Bråtebrann (1947)
- Syndens natt (1948)
- Ferjestedet (1950)
- Under bann (1953)
Novellesamling
- De hører hans røst (1956)
Barnebok
- Thor og noen flere (1950)
Referanser
- ↑ Einar F. Løsnæs
- ↑ Person: Mathilde Løfgren. Ministerialbok for Larvik prestegjeld 1884-1910 (0707P). Digitalarkivet.
- ↑ Johan Løfgren i folketelling 1900 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Johan Fillip Løvgren i folketelling 1910 for Moss kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ 5,0 5,1 Rolf Aarøe Arnesen