Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
setter inn overskrifter og flytter samtidig familie-delen opp i tekst, i tråd med retningslinjene for biografiske artiker
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn overskrifter og flytter samtidig familie-delen opp i tekst, i tråd med retningslinjene for biografiske artiker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Halvorsen|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. | '''[[Johan Halvorsen|Johan August Halvorsen]]''' (født [[15. mars]] [[1864]] i [[Drammen]], død [[4. desember]] [[1935]] i [[Oslo]]) var dirigent, fiolinist og komponist. Halvorsen satte gjennom sitt allsidige virke et sterkt preg på norsk musikkliv gjennom nesten 50 år. | ||
Han debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter. | == Familie == | ||
Johan Halvorsen vart sønn av politibetjent Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (“Hanna”) Hansdatter (1821–80). Han ble gift 28. juni 1894 med [[Anna Grieg (1873–1957)|Anna Grieg]] (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]]. Anna og Johan Halvorsen fikk sønnen [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) som ble skuespiller, og som var far til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn av Johan Halvorsen, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946), ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift fire ganger: se [[Egeberg (slekt)]]. | |||
== Liv og virke == | |||
Halvorsen debuterte som fiolinsolist i Drammen i 1882 og stod siste gang på podiet som dirigent i [[Nationaltheatret]] i 1931, hvor han virket som [[kapellmester]] fra teaterets åpning i 1899 til 1929, avbrudt av et år 1919-1920 da han var sjefsdirigent i [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I denne tiden oppførte han en rekke operaer og ledet over 200 symfonikonserter. | |||
Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. | Dette medførte at teatermusikken har en stor andel av hans rundt 170 komposisjoner, men han skrev musikk innen de fleste sjangere, deriblant tre symfonier. | ||
| Linje 9: | Linje 15: | ||
Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | ||
Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | ||